– Slåttebrekks rike spel legg seg på reint sjeldant nyansert vis inn i Schumanns sterkt levde uttrykk, snur seg frå det poetisk innlevde til det nesten spøkefullt direkte, men blir aldri bare det eine eller det andre, lar aldri si eiga kunstnarstemme bli for markert, lar den heller aldri forsvinna. Det er særeigent og det er Schumannsk. Det er gjennomført gripande, men aldri forførande. Og sjølv om det myldrar av sterke pianistar på denne arenaen, klarer vi ikkje la vera å tenkja at Sigurd Slåttebrekks stemme er blant dei mest nødvendige. For oss som lyttar. [6 Stavanger Aftenblad]