I «Avant Folk» møtes moderne, eksperimentell folkemusikk jazz og kammermusikk – som i en drøm. Det er litt av en prestasjon, og litt av et band – bestående av ti profesjonelle musikere som hver og en besitter en individuell virtuositet. Med Haltlis komposisjoner og tradisjonsmateriale skaper “Avant Folk” effektivt sin egen sjanger, og er et behagelig og dyktig musikalsk trekantsamband som ikke høres ut som mye annet enn seg selv.
"Avant Folk"
I åpningssporet på "Avant Folk" møter folkemusikk, jazz og kammermusikk moderne eksperimentell musikk – som i en drøm. Det er litt av en prestasjon, og litt av et band – bestående av ti profesjonelle musikere som hver og en besitter en individuell virtuositet. Sammen har de nok instrumenter til å dekke den tonale bredden til et fullt orkester. Likevel beholder de en ydmyk, og nede-på-jorda-estetikk som slekter mer på mer folkemusikktradisjonen. Med Frode Haltli som komponist, kommer "Hug" vuggende, nærmest haltende, som en valsende, litt svimmel elefant, før Haltlis hviskende og atmosfæriske trekkspill åpner et luftig rom. Temaet kommer inn – en uimotståelig folkemelodi på av fiolin og hardingfele. Halvt sjø-shanty, halvt pan-afrikansk groove, med en shufflebeat som låter som noe Ed Blackwell kunne ha spilt i bandet til Ornette Coleman. Som om det ikke var nok, utvikler musikken seg mot en trompetsolo av Hildegunn Øiseth som låter så perfekt at den alene er kunne vunnet en pris. Etter som albumet utvikler seg, blir folkemusikkreferansene utvidet til å inkludere ekko fra vest-afrikansk ørkenblues, øst-europeisk string-swing, armensk klagesang, og melankolske, nordiske hymner. Likevel føles det aldri som at “Avant Folk” presser gjennom en fusjon av ulike elementer og sjangre. Bandet høres alltid ut som et ekte band, lett på foten som et improviserende jazzensemble. Innen lytteren har nådd albumets siste spor, “Neid”, en annen av Frode Haltlis komposisjoner, har “Avant Folk” effektivt skapt sin egen sjanger; et musikalsk trekantsamband som ikke høres ut som mye annet enn seg selv. All musikk – enten komponert av Frode Haltli selv, eller tatt fra tradisjonskilder, har blitt arrangert av Haltli og bandmedlemmene i fellesskap.
Fra folkemusikk til avant-garde
Så, hvor kom “Avant Folk” fra, og hvorfor låter det så bra? Til å begynne med er Frode Haltli (født i 1975 i Levanger) på lik linje som mange av hans medmusikere, en klassisk skolert virtuos. Han begynte å spille trekkspill i syvårsalderen, og er vant til å både jobbe med ulike former for musikk, alt fra tradisjonell folkemusikk til avant-garde, til å samarbeide med musikere med vidt ulik bakgrunn. Haltli komponerer både på egenhånd og sammen med Maja S.K. Ratkje. Hun er albumets co-produsent, og har redigert og mikset “Avant Folk”. Som komponist har Haltli knyttet sterke bånd til komponister og musikere både i Norge og internasjonalt. Han viser at det er mulig å bevege seg innom vidt forskjellige sjangere – fra å gi ut Arne Nordheims trekkspillverk, til å dukke opp i jazzsaksofonisten Trygve Seims ulike musikalske prosjekter. Frode Haltlis debutalbum på ECM “Looking On Darkness” ble gitt ut i 2002, etterfulgt av “Passing Images” fra 2007 (med trompetist Arve Henriksen, fiolinist Garth Knox og Maja S.K. Ratkje på vokal). I 2016 slapp han “Air” – musikk for trekkspill og stryk av Hans Abrahamsen og Bent Sørensen, med TrondheimSolistene og The Arditti Quartet. Hans debututgivelse på Hubro, “Vagabonde Blu” (2014), er en live soloplate med verk av Salvatore Sciarrino, Aldo Clementi og Arne Nordheim som ble Spellemann-nominert. Som om det var nødvendig å eksemplifisere flere prosjekter der Frode Haltli smelter sammen klassisk repertoar med folkemusikk og jazz, er duoen med Gjermund Larsen verdt å nevne, så vel som The Snowflake Trio med den irske fløytisten Nulala Kennedy og felespiller Vegar Vårdal, og trioen med felespiller Ragnhild Furebotten og den svenske nøkkelharpisten Emilia Amper.
Musikalsk bredde
Bredden til Frode Haltli er ikke uvanlig i norsk musikkliv, for vi kan finne den igjen hos mange av hans medmusikanter, f.eks. Erlend Apneseth (felespiller med flere Hubro-utgivelser), og keyboardist Ståle Storløkken (Supersilent og Motorpsycho mm.), som på samme måte som Haltli har musikk-karrierer som når bredt ut i tallrike musikalske sjangre og kontekster. Avslutningsvis må det være musikken som har siste ord når man omtaler “Avant Folk”. Albumet avsluttes på et storslagent vis med Haltlis “Neid” – en original, tidløs komposisjon som er en malstrøm der lengtende post-serialistisk glissandoer kobles med et klagesang-liknende refreng. Haltlis egne, imponerende trekkspillsolo er slående, og dens intense, sentimentale stemme bryter frem blant et perkussivt teppe av det som høres ut som en ansamling av tinnlokk og gamle kjeksbokser. Deretter tilføres den ydmyke, men majestetiske kontrabassen og countryinspirerte gitaren, og sammen reiser de østover mot Balkan, før de ender opp i nord igjen. Den tretten minutter lange låta løser seg ypperlig ut i en siste sakral hymne. Wow! Konserter: 04. april Nasjonal Jazzscene, Victoria – Oslo (slippkonsert) 25. mai Nattjazz, Bergen
