Bare tittelen får hjertet til å slå litt raskere hos de fleste av oss. Mange har nettopp dette verket som et sentrum i sitt private musikalske univers, et verk vi stadig vender tilbake til og alltid oppdager nye ting ved. Et variasjonsverk som tøyer alle grenser; den gamle mester Bach turnerer variasjonsformen med slik suverenitet at den rene musikken står tilbake.
Haugsand er professor i cembalo ved Musikkhøgskolen i Köln, og en sentral figur i det internasjonale miljøet for tidligmusikk. Men i en samtid som nesten oversvømmes av teoretikere og musikkforskere med stadig nye funn og teorier, minner Haugsand oss om at Bach skrev disse verkene til «musikkelskerens åndelige fullendelse».
«Da kan jeg, musikkelskeren, nyte den fullkomne skjønnheten i disse verkene, glede meg over de rike og uttrykksfulle harmonigangene, knives med de hårreisende tekniske vanskelighetene, og rett og slett kose meg!»
