Brahms Symphonies nos. 2 & 3 – Mariss Jansons

Det ´Brahmske´ symfoniske ideal

Johannes Brahms skrev sin andre symfoni i løpet av sommeren 1877 og verket hadde sin uroppføring i Wien samme år til storslått publikumsuksess. Symfonien, som tradisjonelt anses som den mest geniale av Brahms fire, karakteriseres som et totalt ´Bramhsk´ symfonisk ideal, mindre dramatisk og mer lyrisk. Den uttrykker en tydelig følelse av sorg og melankoli – særlig i Adagioen som kan karakteriseres som en meditasjon i det mørkeste dypet av skogen – kontrastert med tredje satsens gledesfølelse eller finalens triumferende, frigjørende uttrykk. Hans tredje symfoni ble hovedsakelig skrevet seks år senere og ble uroppført samme år av Hans Richter som beskrev den som ´Brahms Eroica´. Også denne ble en umiddelbar publikumsuksess. Ved en særlig presis struktur med oppsiktsvekkende frihet og idérikhet, er dette, av alle Brahms sine orkesterverker, verket hvor intstrumentfarge oftest brukes som et mål i seg selv.

Mariss Jansons, sjefdirigent ved Oslo Filharmoniske Orkester 1979-2000, er ansett som en av de mest framstående musikerne av sin generasjon. Han har gjort seg kjent over hele verden gjennom sine kritikerroste innspillinger, konserter og turneer, i tillegg til sine flertallige radio- og TV-opptredener. Oslo Filharmoniske Orkester er et av Norges ledende orkestre og har, under ledelse av Mariss Jansons, oppnådd verdensomspennende anerkjennelse som et ensemble av høyeste internasjonal kvalitet.