Mariss Jansons

Da Mariss Jansons i 1979 overtok som sjefdirigent for Oslo Filharmoniske Orkester, var han assisterende dirigent for Jevgenij Mravinskij i Leningrad-Filharmonien. Etter hans og Oslo-orkesterets første turneer i Storbritannia (1982 og 1984), fikk deres internasjonale karrierekurve en bratt stigning med invitasjoner fra de fremste musikkarenaene i Europa, Nord- og Sør-Amerika og Øst-Asia. Mariss Jansons ble i løpet av 1990-årene en av verdens mest etterspurte dirigenter. I 1992 ble han 1. gjestedirigent for London Philharmonic Orchestra, og i perioden 1997-2004 var…

Sorter etter:

Da Mariss Jansons i 1979 overtok som sjefdirigent for Oslo Filharmoniske Orkester, var han assisterende dirigent for Jevgenij Mravinskij i Leningrad-Filharmonien. Etter hans og Oslo-orkesterets første turneer i Storbritannia (1982 og 1984), fikk deres internasjonale karrierekurve en bratt stigning med invitasjoner fra de fremste musikkarenaene i Europa, Nord- og Sør-Amerika og Øst-Asia. Mariss Jansons ble i løpet av 1990-årene en av verdens mest etterspurte dirigenter. I 1992 ble han 1. gjestedirigent for London Philharmonic Orchestra, og i perioden 1997-2004 var han kunstnerisk leder for Pittsburgh Symphony Orchestra. De to orkestrene han i dag leder, Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks og Kgl. Concertgebouw i Amsterdam, overtok han i henholdsvis 2003 og 2004. Som gjestedirigent har han gjennom mer enn 20 år vært fast gjest hos europeiske orkestre som Berliner- og Wiener Philharmoniker, og i 2006 dirigerte han nyttårskonserten med sistnevnte. Like etterspurt har han også vært og er i USA.
Innspillingene av Tsjaikovskijs symfonier for Chandos ble i 1980-årene Mariss Jansons’ og Oslo-Filharmonikernes store gjennombrudd på det internasjonale platemarkedet. I 1987 ble det inngått avtale med EMI – den største orkesteravtalen i plateselskapets historie til da. De over 20 utgivelsene over den neste tiårsperioden ble sterkt fremhevet i medier verden over, og ble tildelt flere utmerkelser. Den første utgivelsen på Simax var samtidig historiens første live innspilling med Mariss Jansons og Oslo-Filharmonikerne – R. Strauss’ Till Eulenspiegel og Stravinskys Ildfuglen i 1998.

Ved siden av sitt store kunstneriske virke i Oslo, nedla Mariss Jansons uvurderlig innsats for orkesterets ressurssituasjon, og besetningen økte i hans ledertid fra 79 til full symfonisk størrelse (for tiden 107). Dette gjorde det bl.a. mulig å innlemme senromantikere som Mahler og R. Strauss som fast repertoar. Den første Mahler-utgivelsen, symfoni nr. 2 i 1989 (Chandos), ble internasjonalt fremhevet som referanseinnspilling. Og etter Simax-utgivelsen med symfoni nr. 1 og 9 i 2002 ble Jansons hedret av Gustav Mahler-selskapet i Wien som ‘årets Mahler-tolker’. For sine innspillinger med andre orkestre er Mariss Jansons blitt hedret med en rekke priser. I 2005 utga EMI Sjostakovitsj’ komplette symfonier under hans ledelse, inkludert nr. 6 og 9 med Oslo-Filharmonikerne. For denne utgivelsen mottok han i 2006 Grammy, og ble samme år utnevnt til MIDEMs Artist of the year. Av statlige ordener innehar Mariss Jansons Den Kongelige Norske Fortjenstorden (kommandør med stjerne) og Latvias høyeste orden ‘Tre Stjerner’. Han har mottatt byen Wiens hederstegn i gull og Berlin-Filharmoniens ‘Hans von Bülow-medalje’, er æresmedlem av Gesellschaft der Musikfreunde i Wien og Royal Academy of Music i London og æresdoktor ved de statlige musikkhøyskolene i Riga og Oslo.

Juli 2009 av Marit Gaasland