Med sin nye sjefdirigent Christian Kluxen på plass og Henning Kraggerud som solist/komponist/arrangør, er alt klart for en fenomenal utgivelse med den mest ikoniske av alle fiolinkonserter.
Inn til Beethoven gjennom improvisasjon
For Henning Kraggerud har veien inn til Beethoven gått fra tradisjonene hans vokste opp med videre gjennom studier av komponistens manuskript, og ikke minst improvisasjoner rundt alle motiver og temaer i hele konserten. Kraggerud beskriver i artikkelen sin en årelang prosess der han gradvis har fått verket under huden til han føler et eierskap til musikken. Nettopp improvisasjonstilnærmingen er noe han virkelig brenner for, særlig fordi denne evnen var så sentral på Beethovens egen tid – men nærmest er gått i glemmeboken i dag.
Mantra-Metamorfosen og Quartetto Serioso
Kraggerud komponerte Mantra-Metamorfosen mens han øvde inn Richard Strauss berømte "Metamorfosen" til Arktisk Filharmoni sin festival på Svalbard i 2019. Men også i denne musikken lurer Beethoven umiskjennelig i kulissene. Albumet avsluttes med Beethovens kvartett nr. 11 i f-moll, i Kraggeruds eget arrangement; en av de mest kompakte av alle komponistens strykekvartetter.
Arktisk Filharmoni og Henning Kraggerud
Nord for polarsirkelen finner du verdens yngste og nordligste profesjonelle orkesterinstitusjon. Hvert år setter orkesteret opp ca. 200 forestillinger og konserter. Kraggerud er kunstnerisk leder for kammerorkesteret, og sammen har de har gitt ut en rekke album til stor begeistring hos kritikerne:
– […] one of the best recordings – maybe the best – of the Vivaldi cycle. Maybe you can scrap the ones you already have! The solo playing is stunning, the orchestra, the world’s youngest and northernmost, is fantastic and the recording is superb in every respect. Besides that there is a very personal essay on Vivaldi and his four seasons by Erik Fosnes Hansen. Things couldn’t be better! [Recording of the Month / Musicweb-international.com]
– Det aller viktigste ved innspillingen er at det er en energi og en glød over den. Det høres ut som om det er risikofylt å spille, som om musikerne sitter ytterst på stolen og konkurrerer om å vise initiativ. Samtidig er det jo ypperlig kammermusikkspill, der ingen musikere blir større enn ensemblets vilje. [Klassekampens Musikkmagasin]
