Randi Stene har hentet sanger fra hele Sibelius’ produksjon til denne utgivelsen, fra de helt tidlige og frem til det siste komponisten skrev. Den store symfonikeren utarbeidet mange kompositoriske grep i sine sanger, og hos sine favoritt-lyrikere Runeberg og Wecksell fant Sibelius en tematikk som han utviklet videre i sin musikk. Denne kombinasjonen foredles av Stene og Gimse.
Hele spennet hos Sibelius
Når Randi Stene og Håvard Gimse tar for seg Sibelius, hører man hvordan det store potensialet som ligger i hans sanger faktisk forløses ved musikernes interpretasjon. Som symfoniene er Sibelius’ sanger musikk som stiller de aller strengeste krav til utøverens formforståelse. Rent teknisk fordres det absolutt alt – alle tenkelige fasetter av den menneskelige stemme hører med i disse sangene. Stenes utrolige evne til å veksle mellom det helt hviskende svake og de kraftigste utbrudd – hele tiden med et gripende nærvær i klangen – er noe av det som gjør musiseringen så enestående.
En sjelden kunstner
Men kanskje enda viktigere er den sårbarheten Randi Stene tør fremvise i sin kunst, et virkelig sjeldent trekk hos artister i dag, og noe som gir oss sider ved Sibelius som vi kanskje ikke har vært oppmerksomme på før. Selv sier hun: «Opera gir meg lov til å føle stort – og har lært meg at store følelser ikke er farlige». Er det denne erkjennelsen hun våger å ta med seg inn i lieder-kunsten? Uansett gir Randi Stene og Håvard Gimse Sibelius-fortolkninger som du ikke kan unngå å bli grepet av.
