Endelig kommer en CD med Paul Okkenhaugs nydelige sanger og klaverstykker, mange utgitt for første gang. Eir Inderhaug, sensasjonell Talentiade-vinner i 1991, gjør sin debut som soloartist på plate med helnorsk repertoar.
Et liv med musikk
Okkenhaug var utdannet organist og studerte senere komposisjon med Bjarne Brustad, David Monrad Johansen og Geirr Tveitt blant andre. Hans produksjon omfatter verker for orkester, kor, scene, klaver, orgel, kammerbesetninger og sang. I 2000 ga Norsk Musikforlag ut en samlet noteutgave med tittelen Fra barcarole til koral – toner gjennom 50 år. Klaverutgaven til Spelet om Heilag Olav kom på samme forlag i 2003.
Den inspirerte melodi
Det var øret og hjertet han søkte i sine melodier, Paul Okkehaug. Tonen skulle gå rett til øret, rett til den umiddelbare opplevelsen, ikke via intellektet. Arrangementet skulle understøtte den enkle tonen, og samtidig gi en overbygning av noe raffinert, oftest i form av modige akkorder eller en rytmisk snert. Han ville også at musikken skulle nå et stort antall utøvere, de skulle spilles og synges av mange. Denne ideologien var kanskje også med på å styre komponeringen inn i en enkel og publikumsvennlig stil.
Unge utøvere løfter musikken opp fra notepapiret
Eir Inderhaugs karriere har vært i full utvikling siden den fikk en spektakulær start etter at hun vant ‘Talentiaden’ i 1991. Etter flere år ved tyske operascener, sist ved Deutsche Oper am Rhein i Düsseldorf, har hun nå etablert seg som frilanssanger i København. De siste 10 årene har hun spilt Gudrun i Spelet om Heilag Olav, og har på den måten kommet Okkenhaugs musikk svært nær. Eir er dessuten INTRO klassisk-musiker i Rikskonsertene i perioden 2003-05, noe som innebærer turneer i Norge over flere år. Eirs stemme har en magisk kvalitet. Hennes foredrag klinger alltid sant, rent og ekte. Nettopp dette gjør henne som skapt for å gjøre Okkenhaugs sanger: musikk som ikke lar seg avspise med tillærte fakter. Sveinung Bjelland har markert seg som en meget raffinert pianist og sensitiv musiker ved en rekke anledninger, og hans tolkninger av Okkenhaugs klaverstykker vil med sikkerhet være med på å bringe disse frem i lyset også for andre utøvere.
