To store norske klaverkonserter av far og sønn for første gang på CD
Musikalske røtter og nye strømninger
David Monrad Johansen (1888-1974) hadde en sentral stilling i norsk musikkliv i mellomkrigstiden. Musikalsk nasjonalisme sto sterkt og han var uten tvil en av de ledende komponistene innenfor denne stilretningen. Musikalsk sett var han i stand til å flette det rotekte norske med tidens nye strømninger, men ideologisk sett stagnerte han i det nasjonalistiske. Pan er utvilsomt Monrad Johansens mest kjente verk; en hyllest til Knut Hamsuns geni og trolig det orkesterverket av en norsk komponist som har hatt størst gjennomslagskraft internasjonalt. Verket er ifølge komponisten selv et uttrykk for naturkreftene som lever i Hamsuns verk. Klaverkonserten hans er klar og formmessig beundringsverdig, og burde være blant alle norske pianisters standardrepertoar.
Kvandals siste verk
Johan Kvandal (1919-99) hadde som sin far et nærmest naturgitt forhold til norsk kultur og kunst, men hans uttrykksform var enda mer preget av allmenn-europeiske impulser enn farens. Klaverkonserten ble hans siste verk, ferdigstilt i 1998. Håvard Gimse var både pådriver og ‘utprøver’ for konserten, etter som partitursidene forelå fra komponistens hånd. Andresatsen er unik i konsertlitteraturen, da den åpner med en 19 takters solistisk frase – tildelt tubaen!
Sterke krefter sikrer høyt nivå
Oslo Filharmoniske Orkester spiller med stort overskudd under ledelse av Christian Eggen og Ole Kristian Ruud. Håvard Gimse, som er en av Norges mest aktive og kritikerroste pianister, imponerer igjen med tolkningene av Monrad Johansen og Kvandal. Spillet hans er variert, nøyaktig og energisk, og resultatet er en viktig innspilling av to av de mest betydningsfulle norske komponister fra det forrige århundre.
