Maros består av sanger knyttet til natur, mennesker og dyr. En reise i et musikalsk landskap hvor fortid og nåtid møtes med ulike stemninger. Trallene som er valgt er spesielt viktige for Eli Storbekken og har fulgt henne gjennom alle år.
Gammelt møter nytt
På Maros blandes arkivopptak med nyinnspillinger, noe som bringer ekstra autentisitet inn i en moderne folkemusikkplate. Ideen om et slikt møte mellom gammelt og nytt hadde Storbekken hatt lenge, og valget falt på noen av hennes favoritter fra barndommen. Samlet inn av en av de store folkeminnesamlerne, Ole Mørk Sandvik (1875-1976), er arkivopptakene innspillinger av Ellen Berglot Fløtten (1902-1983) fra Alvdal, som var kjent for sine lokkerop og opptrådte både i radio og TV, og felespilleren og sangeren Kjerstina Øverland (1877-1966) fra Tolga som med sin vakre stemme ikke sjelden ble brukt når det skulle spilles opp til dans.
Lokken når over berg og åser, fjell og blåner
Seterlivet utviklet sine særegne musikkbehov, og den ekte lokken er en «provins» for seg selv. Rop og lokk var til gjensidig vern for mennesker og dyr, men også like mye et uttrykk for det som rørte seg i hvert enkelt sjeleliv og formidlet menneskets følelser. Lokken er et kjennesignal for buskapen, men samtidig forteller den oss om budeias rørende kjærlighet til dyra. Lokken har noe av evig ungdom i seg, frisk og ny som en «flyvende sommer». Laling (liljing) og gukko (kauk) var den tids kommunikasjon blant folk, ved siden av instrumentene lur og bukkehorn. Det var viktig å holde kontakt med andre mennesker i setermarkene, og å varsle om rovdyr, komme på besøk og gå på friing var noen av lalingens funksjoner. Selv om funksjonen er borte, lever melodiene fremdeles. På denne platen lever melodiene i aller beste velgående.
Maros
Maros dokumenterer lite kjente norske tradisjoner på en vakker og munter måte, og Storbekkens nydelige stemme, satt til tonene av dyktige musikere, presenterer et stort lerret av stemninger. Hun evner på en henrivende måte å vekke til live de gamle sangformene.