HEI – FARA – Lillebjørn Nilsen

Folkemusikk i Oslo?

Lillebjørn om plata: ‘Musikken på denne plata kan ikke knyttes til noen enkel norsk bygdetradisjon. Heller ikke utøveren. Jeg har hatt min oppvekst i Oslo, som i likhet med de fleste europeiske storbyer for det meste består av asfalt, industri og høye hus. Her finnes ingen fjell som det bor troll i. Fossegrimen pakket fela og forsvant fra Akerselva lenge før vannet ble forurenset som det er nå. Og huldrefolket er for lengst skremt vekk av tunnelbane og tungtrafikk.

Men rundt i de høye husene bor det mennesker. Og hvilke mennesker! I den gården jeg vokste opp i fantes det i hvertfall en som spilte hardingfele. Det var også en svensk gutt på min alder som spilte valser på trekkspill. Og den gamle damen som passet på meg mens mor var på arbeid, snakket underlig og fremmed -– og sang de mjukeste vogeviser jeg har hørt. Nå vet jeg at hun kom fra Jæren. Far spilte fele og lærte meg å stemme den slik at de åpne strengene kunne klinge med som akkompoagnement til melodien. Da jeg ble eldre traff jeg en amerikansk gutt som viste meg hvordan det samme kunne gjøres på gitaren.

Menneskene i en hovedstad komme alle steder fra. Noen spisser torsk til jul, andre spiser svinesteik — alt etter hvor i landet de kommer fra. Og noen kommer langveis fra og feirer ikke jula. Så lenge jeg kan huske har jeg elsket folkevisene. For et barn i en stor by var de alt fra eventybok til eim av mose og skog. Vi trenger dem’