En fantastisk sluttføring av Brahms-symfoniene med Oslo Filharmoniske Orkester og Mariss Jansons
Spilleglede
Som helhet er denne trilogien en solid manifestering av det nivået som Oslo Filharmoniske Orkester befinner seg på; de presenterer plateinnspillinger som hevder seg på høyde med andre av verdens beste orkestre og som har denne ekstra dimensjonen av spilleglede som ikke er alle forunt.
Umiddelbare musikalske kvaliteter
Det er også verd å merke seg at denne syklusen umiddelbart har blitt viktig i den stadig pågående diskusjonen om hvordan Brahms’ musikk skal formes og fremføres. De umiddelbare musikalske kvalitetene som kjennetegner Jansons/OFO taler til alle tilhørere, og går på den måten rett inn til sakens kjerne; musikkopplevelsen! I en tid der store deler av musikkverdenen er mest opptatt av tekniske detaljer rundt vitenskapen «original oppførelsespraksis», oppleves det som befriende at det fremdeles finnes en interpret av Jansons’ format som på sin personlige måte kan formidle Brahms’ storhet slik at lytteren kan ta del i dette fantastiske kunstverk.
Brahms’ egen favoritt
Fullførelsen av symfonisyklusen har også med en lekkerbisken av Joseph Joachim; Hamlet-ouverturen fra 1853. Dette var et av Brahms’ egne favoritter livet igjennom, og er skrevet i en periode der Joachim var på vei vekk fra Liszts ”Ny-Tyske” skole og orienterte seg mer mot den klassisk inspirerte tradisjon han fant hos Beethoven og Brahms.
