Tone Hulbækmo gir ut sitt nye soloalbum; Stifinner. Her får man elementer av blant annet folkemusikktradisjoner, middelalder og blues. «Stifinner» har blitt et sjangeroverskridende album, hvor også Hulbækmos inspirasjon fra mange av hennes samarbeidsprosjekter verden over kommer frem.
Den norske harpetradisjonen
Hovedinstrumentet på platen er den norske harpa. Harpetradisjonen i Norge var en folkelig utdødd tradisjon. Tove Hulbækmo var selv den første til å ta opp igjen denne tradisjonen allerede på debutalbumet «Kåmmo no» i 1993, et album hun forøvrig fikk sin første av tre Spellemannpriser for. Siden har hun utviklet sin helt egen stil og tradisjon på instrumentet. Hun har brukt harpa på utallige plater og konserter, men aldri har den stått så sentralt som den gjør på dette albumet. Mange av komposisjonene og bearbeidelsene er bygd nettopp rundt dette vakre instrumentet. Her brukes harpa som et moderne instrument innen ulike sjangere, som soloinstrument, som akkompagnement og som bandinstrument.
Nye vokaluttrykk
På «Stifinner» har Hulbækmo valgt å gå nye og spennende veier med sin egen stemme. Hun utforsker nye uttrykk innen rap, «syngesnakking», spoken word, deklamasjon – i tillegg til mer vanlig «sang». Hulbækmo, som selv har produsert albumet, har et svært dyktig band i ryggen denne gangen. Bandet består av sterke musikere med eget personlig uttrykk og spesielle instrumenter – og alle har satt sitt eget preg på resultatet.
Bandet består av:
Tone Hulbækmo (vokal, norsk harpe, lyre, trøorgel), Hans Fredrik Jacobsen (gitar, fløyter, torader, oud, kor), Alf Hulbækmo (keyboard, piano, munnspill, kor), Ellen Brekken (kontrabass), Hans Hulbækmo (slagverk, perkusjon, munnharpe, sag, kor), Heida Johannesdottir Mobeck (tuba med elektronikk, kor) og Rob Waring (marimba)
