En av de mest markante utøvere i etterkrigstidens musikkliv: Eva Knardahl var et musikalsk fyrverkeri som spilte, uttalte seg, var med i råd og utvalg og sa fra om det hun hadde meninger om. Med rette ble hun karakterisert som et friskt pust, både i musikalsk uttrykksrikdom og når hun hadde oppfatninger hun brant for.
Studier og debut
Hun debuterte 11 år gammel og vakte umiddelbart oppsikt. Vel hadde hun hatt sin første offentlige opptreden fem år tidligere, og ryktet om hennes særlige talent hadde spredt seg. Men med tre klaverkonserter på programmet ved debuten, var det hevet over enhver tvil at hun sto for noe særegent. .
Hun var elev hos Ragnhild Agerup, Ivar Johnsen og Mary Barratt Due, og det var den siste hun regnet som sin viktigste pedagog. Hun fremholdt gjerne at fru Dues bakgrunn fra studier i Roma gjorde henne spesiell. Tilnærmingen, repertoaret og evnen til å imøtekomme behovene hos en ung og temperamentsfull pianist gjorde henne til Eva Knardahls favorittlærer. Dessuten formidlet hun et syd-europeisk repertoar som Eva Knardahl alltid hadde sans for og følte en tilknytning til.
Som 20-åring flyttet hun i 1947 til USA. Hun hadde da rukket å bli en kjent utøver i Norge, de skandinaviske land og i Frankrike. Hun bosatte seg i Minneapolis og ble i 1952 ansatt som orkesterpianist i Minnesota Symphony Orchestra. Foruten å fremføre orkesterrepertoar utmerket hun seg som kammermusiker og solist, og hun ble betraktet som den fremste på sitt instrument i denne delen av USA.
Da hun i 1965 valgte å returnere til Norge, var det etter en direkte tilskyndelse fra dirigenten Karsten Andersen. Han var på turné i USA sammen med Bergen Filharmoniske Orkester da han møtte Eva Knardahl i Minneapolis og fremholdt overfor henne at det var andre solistmuligheter i Norge enn dem hun kjente fra tiden før hun bosatte seg i USA. Dette ble avgjørende for hennes beslutning om å komme tilbake.
Ny tid
Tiden etter returen til Norge kan deles i to epoker, 1965 – 1984 da hun var utøvende pianist, og 1984 – 1994 da hun var professor i kammermusikk ved Norges musikkhøgskole.
Eva Knardahl erobret bokstavelig talt den musikalske arena da hun kom hjem fra USA. Med et stort repertoar, stor læringskapasitet og et musikalsk temperament som gjorde henne til en meget attraktiv utøver, ble hun straks å betrakte som en av de fremste. Repertoaret var omfattende, og hun var lærevillig og arbeidet hardt. Som solist spilte hun ganske raskt med samtlige orkestre i landet, hun ga solokonserter, var kammermusiker og akkompagnatør. Hun fant også veien til utlandet, først og fremst de skandinaviske land, men hun representerte også Norge andre steder når det var forespørsel om det.
Solist
Hun var musikalsk altetende. Det innebar at hun var arbeidsvillig og at hun gjerne påtok seg utfordrende oppgaver. Hun spilte Klaus Egges tre klaverkonserter med Bergen Filharmoniske Orkester ledet av Karsten Andersen. Slike oppgaver bar bud om en ekte interesse for å få frem nye verker. I den forbindelse kan også nevnes hennes fremførelse av Magne Amdahls Konsert for klaver og orkester, Johannes Rivertz Spill og dans i Egil Monn-Iversens arrangement, Sverre Jordans Concerto Piccolo for klaver og orkester, Halfdan Cleves Konsert for klaver og orkester og Halvard Johnsens suite for klaver Frå Nordmøre.
Ellers hadde hun Brahms-, Beethoven og Mozart-konserter på repertoaret. Griegs a-moll var hyppig fremme. I Minneapolis var det tradisjon at hun var solist i konserten hver 17. mai sammen med Minnesota Symphony. Ellers gnistret det til hver gang hun fremførte Alberto Ginasteras klaverkonsert. Hun hadde i seg mye av den moderne amerikanske klavertradisjonen. Hennes fremførelser av Leonard Bernsteins Symphony nr. 2 The Age Anxiety bar bud om det. Hennes tolkninger av Domenico Scarlattis sonater spant tråder tilbake til studietiden hos Mary Barratt Due, og hennes tolkning av Isaac Albeniz’ Suite Espanola som hun blant annet hadde på repertoaret i forbindelse med 50-årsmarkeringen som pianist i 1989, viste hennes nærhet til denne delen av europeisk musikkliv. Eva Knardahls innspillinger av Edvard Griegs samtlige soloverker for klaver på selskapet BIS var oppsiktsvekkende da de kom på midten av 1970-tallet. Hun var en stor Grieg-interpret og den siste innspillingen hun gjorde kom ut i 1996, med Griegs a-moll konsert og et utvalg lyriske stykker.
Professor
I 1984 ble hun den første professoren i kammermusikk ved Norges musikkhøgskole. Noen kunne saktens være forbauset over at faget ble kammermusikk, men for henne var det en selvfølge. I alle år hadde hun hatt et aktivt forhold kolleger som hun spilte sammen med. Også på dette området hadde hun et omfattende repertoar, og erfaringer som gjorde henne til et selvfølgelig midtpunkt blant studentene.
Hun samlet instrumentalister og sangere, spilte med dem og bidro til å organisere konserter, og var veldig opptatt av å gi kommende musikere nødvendig podieerfaring. Hennes styrke lå i repertoarbredden, evnen til å inspirere, hengivenheten til faget, og et brennende ønske om at alle måtte lykkes. Derfor var hun ikke en læremester som fulgte tilmålt tid, og både studenter og kolleger fikk henvendelser fra henne gjennom hele uken, dagen og kveldene. Det var faget som var viktig, og dyktighet kunne bare fremelskes ved et ustoppelig og stadig vedvarende arbeid.
Etter ti år som professor og i det året hun rundet 67, besluttet hun å trekke seg tilbake. Hun opprettholdt en viss aktivitet som utøver, bl.a var hun på turne med Den Norske Nasjonalballett i 1996. Etterhvert følte hun og ga uttrykk for at hun hadde gjort sitt. Eva Knardahl døde i september 2006 et godt halvår før hun ville ha fylt 80 år.
Idar Karevold
