Robert Rieflings karriere strakk seg over to mannsaldre, og han står som en av Skandinavias ypperste pianister og mest innflytelsesrike pedagoger gjennom tidene. Denne innspillingen av fem verker fra tre ulike konsertopptak mellom 1979 og 1986 er et monument i norsk klaverkunst og markerer også et høydepunkt i Rieflings egen utøvergjerning.
Bach og Beethoven
For Riefling tronet Beethovens og Bachs musikk aller høyest blant de fremste verkene i den klassiske arv. Dette henger sammen med hans idealer om det selvoppholdende kunstverk som ikke beskriver noe annet enn seg selv. Men også med måten musikken er bygd opp på, med vekt på en kontrapunktisk struktur. Dessuten syntes han her å finne den perfekte balanse mellom en objektiv lovmessighet og et subjektivt uttrykk.
Den Moderne Stil
Riefling representerer den Moderne stil innen oppførelsespraksis. Denne gjorde opprør mot det utsvevende i den romantiske tolkningstradisjon og er fremfor noe tuftet på mellomkrigstidens idealer om objektivitet og teksttroskap. Kritikerne roste Riefling for fremførelser som eksponerte verket, eller også «det åndelige» i verket, heller enn utøveren. I tillegg applauderte de hans usvikelige tempo- og pulsfølelse, perlende klarhet i passasjespillet, hans suverene arkitektur og overlegne disponering av stoffet.
Arven etter Robert Riefling
Riefling var ansatt som professor ved Det Kgl. Danske Musikkonservatorium i København (1965-73) og ved Norges musikkhøgskole (1973-80), og blant hans mange elever finner man navn som Liv Glaser og Christian Eggen. Som pedagog hadde Riefling stor autoritet, men var i formen mild, dannet og litt distansert. Selv om man i dag ville kalle hans oppføringspraktiske idealer foreldete, øvde han en enorm innflytelse som et forbilde ikke minst innen det å ha en seriøs og respektfull holdning til verkene. Hans velkjente krav til perfeksjon og klarhet i spill og tolkninger preget i høy grad også undervisningen og markerte en profesjonell standard for studentene.
Mot slutten av sitt liv gjenvant Riefling mye av sin ungdoms åpenhet og eventyrlyst, og han feiret på mange måter sine største kunstneriske triumfer henimot livets aften. Opptakene på denne innspillingen er preget av et offensivt, virilt og gnistrende spill, og et energinivå man vanligvis ikke forventer av en 75-åring!
