quasi una Sonata – Lars-Erik Ter Jung

Fiolinens muligheter

Musikken på dette albumet er et svært personlig valg av fiolinist Lars-Erik ter Jung. Fire ulike komponister – Karol Szymanowski, Krzysztof Penderecki, Ketil Hvoslef og Alfred Schnittke – med forskjellig stil og uttrykk, men samtidig med det slående fellestrekket at de alle komponerer godt for fiolinen. De fortaper seg ikke i effekter eller avantgardisme, de eksperimenterer seg aldri vekk fra det som låter bra og som er i musikkens tjeneste. Likevel har de fire verkene på denne innspillingen en virtuos forankring.

Karol Szymanowskis musikk karakteriseres ved en ny koloristisk tilnærming til klang, med elementer fra impresjonistisk, ekspresjonistisk og sen romantisk musikk. ”Mytene”, som fremføres på dette albumet, bygger over scener fra gresk mytologi – og åpenbarer, historisk sett, en helt ny slags musikalsk fantasi. Som redskap for å realisere sine musikalske visjoner, utforsker Szymanowski fiolinens muligheter, og bruker disse ofte virtuose teknikker på en ny og særegen måte, forfinet på et høyt plan. Også Krzysztof Penderecki drar nytte av den polske fiolintradisjonen, og har utviklet en personlig måte å skrive for instrumentet på. I ”Cadenza” blir fiolinens virtuose språk underordnet et samlet musikalsk uttrykk, i en konsentrert form. Sammenlignet med ”Cadenza” fremstår Ketil Hvoslefs ”Violin solo” som et mer rapsodisk verk. Likefullt er det musikalske stoffet meget konsentrert, og Hvoslef skaper på mesterlig vis en spenning gjennom komposisjonens deler, og gir verket en helhetlig form. Alfred Schnittke er, i likhet med Szymanowski, nærmest en trollmann som klarer å omfavne virtuositet til et medium for genuin musikalsk utvikling og opplevelse. Hans ”quasi una Sonata” er kanskje et av de mest vellykkede fiolin- og klaverstykker i musikkhistorien overhodet.