Pianisten Håkon Austbø markerer sin 70-års dag med innspilling av den franske komponisten Maurice Ravels komplette verker for solo klavér. Austbø har en dyp affinitet til Ravels musikk, og befester sin posisjon som en av våre fremste og mest spennende pianister med denne utgivelsen. Og det er en klar og dramatisk Ravel han presenterer!
Studier i Paris
Maurice Ravels musikk stod selvfølgelig sentralt i Austbøs fem års studier ved Paris-konservatoriet fra 1966. Etter å ha gjort høyt skattede komplette innspillinger med klavermusikken til Grieg, Messiaen, Debussy og Janacek, er Ravel et naturlig neste skritt for Austbø. Det blir imidlertid mørkere valører enn de vi vanligvis presenteres for hos Ravel når Håkon Austbø gir til beste sine tolkninger av disse verkene.
En mørkere side
Austbø bidrar med en svært interessant og personlig tekst omkring sine tolkninger, der han bl.a. skriver: «Ravel skjulte sannsynligvis noen av sine mørkeste sider bak teknisk briljans. ‘Mitt mål er teknisk perfeksjon’, sa han, vel vitende om at dette aldri kunne oppnås. Likefullt; mange av hans stykker viser de mørke sidene av hans verden, som den uhyggelige ’Scarbo’, eller bak en maske – som i den tragiske ’gracioso’ i ’Alborada’. Det er et av de få stykkene hvor Ravel avslører seg for oss, og den kataklysmiske avslutningen er ikke noe vakkert syn; narrens verden går i tusen knas. På én måte er vi alle denne narren: Hvem har ikke erfart denne eksistensielle frykten?»
Håkon Austbø har valgt et helt spesielt instrument for denne innspillingen; et Steinway fra 1893. Dermed opererer han innenfor den samme klangverdenen som Ravel selv hørte. Det gir helt særegne muligheter for nyanser og sjatteringer i klangbehandlingen, muligheter som Austbø mesterlig gjør nytte av i denne musikken. Hør for eksempel på ’Jeux d’eau’ (’Fontener’), stykket der den 26 år gamle Ravel viser sin karakteristiske egenart før første gang.
Håkon Austbø
Det meste av sitt liv – 40 år – har Austbø tilbrakt utenfor Norge. Etter studier i Paris fortsatte han i New York og München og bosatte seg så i Nederland før han vendte tilbake til Norge i 2005. Han var den første utlending som tok 1. pris i den eksklusive "Concours de la Guilde Française des Artistes Solistes" (Paris, 1970). Hans internasjonale gjennombrudd fant sted etter seieren i den internasjonale Messiaen-konkurransen for samtidsmusikk (Royan, 1971). Siden vant han priser ved den internasjonale konkurransen i München (1974), ved Ravel-konkurransen i Paris (1975) og ved UNESCO-tribunen i Bratislava (1975). Disse prisene var med på å prege hans karriere som førte ham til fire verdensdeler, orkestre som Gewandhaus i Leipzig og Concertgebouw i Amsterdam, med en lang rekke ledende dirigenter og i kammermusikalsk samspill med et utall kolleger over hele kloden.
