Oslo-Filharmonien og Mariss Jansons’ utgivelse av Mahlers symfoni nr. 1 og 9 har etablert seg som en klassiker, den mottok til og med Toblacher Preiz i 2003 som årets beste Mahler-tolkning. Som en del av orkesterets 90-års jubileum og oppkjøringen til Mahler-året kommer nå symfoni nr. 7 – også den spilt inn i løpet av to konserter med vårt fremste orkester og deres sjef gjennom 22 år, Mariss Jansons.
Den mystiske syvende
Av alle Mahlers symfonier står den syvende kanskje som den mest gåtefulle. Orkesteret som helhet er litt mindre enn det Mahler brukte i sjette symfoni, men han legger til noen uvanlige instrumenter, blant annet tenorhorn og kornett i messingseksjonen, og ikke minst: mandolin og gitar i annen serenade.
Spøkelser i natten?
Den midterste satsen i symfonien Schattenhaft (skyggeaktig) er en av de mest spesielle satsene i Mahlers produksjon. Musikken er spøkelsesaktig og marerittlignende og vekker frykt og redsel; for mørket, for gjenferd, hodeskaller og utydelige skikkelser som kommer til syne i natten. Likevel er det ikke helt alvorlig ment: Det er tydelig at Mahler morer seg med å sende frysninger nedover ryggraden på publikum.
Mahler, Mariss og Oslo Filharmoniske Orkester
Tidlig på 2000-tallet gjorde OFO og Mariss en rekke konserter med Mahlers symfonier, alle planlagt også for utgivelse på CD. Kjærlighetsforholdet mellom dirigent og musikere var kanskje aldri så hørbart som i Mahlers musikk, der den vidunderlige usensurerte urkraften i Jansons musisering treffer for fullt. Sammen skaper orkester og dirigent denne rene, naturlige og naive stemningen som Mahlers musikk er fullstendig avhengig av.
