Simax Classics er klare med selve kulminasjonen av 23 års gjennomgripende kunstnerisk samarbeid mellom Mariss Jansons og Oslo-Filharmonien: en dobbelt-cd som er første utgivelsen i en serie med Mahlers symfonier.
Denne første utgivelsen favner hele spennet i Mahlers symfoniske produksjon; hans første og siste symfoni. Ungdommelig pågangsmot og grenseløst potensiale blir her satt opp mot den livserfarne komponists formsikre visshet. Og gjennom det hele viser Mahler oss med nesten skremmende realisme det utrolig vakre og det grimmeste grusomme side ved side, i menneskesinnets møte med natur og samfunn.
Nr. 1
Symfoni nr.1 er skrevet mens komponisten var i midten av 20-årene og summerer på mange måter hans utvikling så langt i livet, både ved å hente materiale fra tidligere verker og ved allusjoner til mislykkede kjærlighetsforhold. Opprinnelig hadde verket fem satser. Men i respekt for historiens store symfonikere ville Mahler ikke være for ambisiøs, og kalte verket for et ‘symfonisk dikt’ med undertittelen ‘episoder i en kunstners liv’. Det fantes også et skrevet program med handlingsforløp for hver av satsene, hentet fra Jean Paul Richters roman Titanen.
Nr. 9
Symfoni nr.9 ble Mahlers siste, selv om han ved sin død var godt i gang med en symfoni nr.10. Den naive optimismen fra den første symfonien er borte. Ofte hadde Mahler fortalt om den overtroiske frykten han hadde for å skrive sin symfoni nr.9, med referanse til Beethoven, Schubert og Bruckner som alle bare rakk å fullføre ni symfonier. I årene før denne symfoniens tilblivelse fikk Mahler vite at han led av en hjertefeil som sannsynligvis var dødelig, samtidig som hans eldste datter døde av tuberkulose. I lys av dette kan man forstå hvorfor Symfoni nr.9 gjerne sies å ha en blanding av fornektelse og aksept ved seg. Selv til Mahler å være, som holdt fast ved at hver symfoni skulle inneholde en egen verden, er denne symfonien utrolig utrykksfull og variert.
I tillegg til en meget god artikkel skrevet av Malcolm MacDonald, inneholder bookleten til denne utgivelsen et intervju med Mariss Jansons der han snakker om sitt forhold til Mahlers musikk fra studietiden og frem til han nå starter en serie innspillinger sammen med Oslo-Filharmonien.
