Hika – Trond Sæverud

Rett og slett en konseptplate!

Trond Sæverud (1962, Bergen) er en fiolinist med et enormt utrykksregister, med den spesielle kvaliteten at han makter å bære en frase over taktstrekene. I Einar Røttingen (1963, Bergen) har han en medspiller som til fulle evner å bygge opp under de lange spenn, og til sammen utfyller de hverandre perfekt. Denne duoen har i flere år samarbeidet og er meget aktive med konsertturneer utenfor landets grenser. Ikke minst ble Harald Sæverud-jubiléet i 1997 en suksessfull markering av norsk musikkliv både i Japan og USA.

På Hika (japansk for: «under huden» og «elegi») viser Sæverud og Røttingen en felles kunstnerisk linje som binder 100 år, fem komponister og tre kontinenter sammen. Fem veldig forskjellige verk med ett klart fellestrekk: musikken søker sin stemme heller i tonekvalitet enn i tonehøyder. Det betyr ikke at tonehøyder, og deres innbyrdes forhold, er uviktige i denne musikken. Det betyr at andre aspekter, for eksempel tonekvalitet og den resulterende helhetlige stemning i musikken, har høyere rang. Det finnes jo også dem som hevder at Edvard Griegs musikk ble viktig for mange etterfølgende komponister kanskje mer på tross av enn på grunn av bruken av norske folkemusikk. Til dette kan man kanskje tilføye at det veldig ofte er nettopp den stemningen folkemusikken bringer som har inspirert Grieg. Og hans mesterskap i musikalsk realisering av denne stemningen har åpenbart inspirert andre komponister.