Mesterlige kollasjer. “Unrest” er et nytt knippe mesterlige kollasjer fra Erik Honoré. Rundt seg har han samlet et imponerende galleri av norske improvisasjonsmusikere: Sidsel Endresen, Eivind Aarset, Arve Henriksen, Stian Westerhus og mange flere. Med stor presisjon fanger han stemninger og klangbilder i improvisasjoner og vever dem sammen til et personlig og billedskapende musikalsk forløp. “Albumet ble laget i en periode av uro – både den eksterne, samfunnsmessige uroen som vi alle har opplevd de siste årene, og mer personlige opplevelser av hvileløshet, konflikt, turbulens.» sier Honoré. «For meg ble det mer og mer tydelig at disse impulsene influerte de estetiske valgene jeg gjorde underveis i prosessen. Jeg har nok valgt skarpere kanter i disse komposisjonene og kollasjene. Ubevisst eller intuitivt i det første, improviserende stadiet – og deretter svært bevisst i produksjons- og redigeringsprosessen. "Unrest" var på et tidlig stadium en arbeidstittel, men ble den eneste dekkende tittelen til slutt.» Da musikeren, plateprodusenten og forfatteren Erik Honoré (f. 1966) slapp sitt debutalbum “Heliographs” i 2014 hadde han allerede bidratt som musiker og produsent på mer enn femti plater med såvidt forskjellige artister som Arve Henriksen, David Sylvian, Eivind Aarset, Brian Eno/Peter Schwalm. Musikken på albumet omsluttet lytteren, det var ambient-lignende musikk med et sjeldent stort følelsesmessig spenn og tyggemotsstand. “Heliographs” ble et viktig album for mange og fikk svært gode anmeldelser. HiFi World beskrev musikken som “Electro-centric ambient, ethereal jazz.” All About Jazz skrev at musikken “eschews convention and utilizes sound as a driver that challenges the mind to keep up, even as it digs deeply at the heart and soul.” og London Jazz beskrev albumet som “a shining example of the range of musical possibilities open to us through the creative communion of improvisation.” Et nytt album fra Honoré har vært etterlengtet. Kanskje mest kjent er Erik Honoré for sitt nære samarbeid med Jan Bang. I 2005 etablerte de sammen den unike Punktfestivalen i Kristiansand der konserter som nettopp har funnet sted blir live-remixet. Ideen er å jobbe improvisatorisk med sampling. Festivalen har tidligere blitt gjestet av artister som Brian Eno, John Paul Jones, Laurie Anderson og David Sylvian og årets festival gjestes av Daniel Lanois. I senere år har det også blitt gjennomført Punktfestival-avleggere mer enn i 30 byer I Europa og Asia. Nettopp Punktfilosofien: å blande improvisasjon og samplingteknologi har også vært avgjørende for Honorés soloprosjekt. “Unrest” henter instrument- og vokalsamples fra Punkt arrangementer i Kristiansand, Molde og Praha, som senere har blitt nedkokt og omgjort i Honorés lydkjele i studio hjemme på Kampen i Oslo. “Prosessen var ganske lik; å improvisere rundt live-samples av vokalister og instrumentalister, påfulgt av omfattende redigering og collage-arbeid.» sier Honoré. «En rask, intuitiv fase, etterfulgt av en langvarig, detaljorientert prosess. Men uttrykket er i mine ører krassere og mer konfronterende. Jeg hører albumet som mer direkte, og definitivt mørkere. Heliographs’ "Dark-Eyed Sister".» Det er instrumentalmusikk Honoré lager, men den unike vokalisten og improvisatør Sidsel Endresens har en spesiell tilstedeværelse på albumet. Honoré selv bidrar med mer konvensjonell vokal på avslutningssporet “The Park”, som kroner et nytt duvende, og følelsesfremkallende og spennende album fra Erik Honoré.
More
“Unrest” er et nytt knippe mesterlige kollasjer fra Erik Honoré. Rundt seg har han samlet et imponerende galleri av norske improvisasjonsmusikere: Sidsel Endresen, Eivind Aarset, Arve Henriksen, Stian Westerhus og mange flere. Med stor presisjon fanger han stemninger og klangbilder i improvisasjoner og vever dem sammen til et personlig og billedskapende musikalsk forløp.
Heliographs
Da musikeren, plateprodusenten og forfatteren Erik Honoré (f. 1966) slapp sitt debutalbum “Heliographs” i 2014 hadde han allerede bidratt som musiker og produsent på mer enn femti plater med såvidt forskjellige artister som Arve Henriksen, David Sylvian, Eivind Aarset, Brian Eno/Peter Schwalm. Musikken på albumet omsluttet lytteren, det var ambient-lignende musikk med et sjeldent stort følelsesmessig spenn og tyggemotsstand. “Heliographs” ble et viktig album for mange og fikk svært gode anmeldelser. HiFi World beskrev musikken som “Electro-centric ambient, ethereal jazz.” All About Jazz skrev at musikken “eschews convention and utilizes sound as a driver that challenges the mind to keep up, even as it digs deeply at the heart and soul.” og London Jazz beskrev albumet som “a shining example of the range of musical possibilities open to us through the creative communion of improvisation.” Et nytt album fra Honoré har vært etterlengtet.
Punkt
Kanskje mest kjent er Erik Honoré for sitt nære samarbeid med Jan Bang. I 2005 etablerte de sammen den unike Punktfestivalen i Kristiansand der konserter som nettopp har funnet sted blir live-remixet. Ideen er å jobbe improvisatorisk med sampling. Festivalen har tidligere blitt gjestet av artister som Brian Eno, John Paul Jones, Laurie Anderson og David Sylvian og årets festival gjestes av Daniel Lanois. I senere år har det også blitt gjennomført Punktfestival-avleggere mer enn i 30 byer I Europa og Asia. Nettopp Punktfilosofien: å blande improvisasjon og samplingteknologi har også vært avgjørende for Honorés soloprosjekt. “Unrest” henter instrument- og vokalsamples fra Punkt arrangementer i Kristiansand, Molde og Praha, som senere har blitt nedkokt og omgjort i Honorés lydkjele i studio hjemme på Kampen i Oslo.
Dark-eyed sister
“Prosessen var ganske lik; å improvisere rundt live-samples av vokalister og instrumentalister, påfulgt av omfattende redigering og collage-arbeid.» sier Honoré. «En rask, intuitiv fase, etterfulgt av en langvarig, detaljorientert prosess. Men uttrykket er i mine ører krassere og mer konfronterende. Jeg hører albumet som mer direkte, og definitivt mørkere. Heliographs’ "Dark-Eyed Sister".» Det er instrumentalmusikk Honoré lager, men den unike vokalisten og improvisatør Sidsel Endresens har en spesiell tilstedeværelse på albumet. Honoré selv bidrar med mer konvensjonell vokal på avslutningssporet “The Park”, som kroner et nytt duvende, og følelsesfremkallende og spennende album fra Erik Honoré.
