«Lanzarote er et utopisk sted», sier Ólafur. «et feriemål som ikke synes å kreve noe av deg, men gå dypere innover øya og du finner vulkaner og fjell svarte av aske. Både Jo og jeg hadde vært der for å spille konserter og fant stedet mer og mer interessant etterhvert som vi diskuterte det.»
«Lanzarote» er en refleksjon over et sted, øya med sine merkelige ørkenlandskaper, vulkanske strender og svarte fjell, samt en referanse til den franske forfatteren Michel Houllebecq, som i enkelte av sine verker bruker Lanzarote som bakteppe. «Óli og jeg leste og diskuterte romanene hans», sier Jo. «Det mest slående for meg er hvordan han veksler brått mellom dype følelsesladede beskrivelser av mellommenneskelige relasjoner – eller lengselen etter dem – og sitt misantropiske, nærmest groteske syn på menneskeheten. Vårt nye album er ikke programmusikk til denne dualismen eller Houllebecq som sådan, men musikken inneholder en lignende kontrast mellom det intime og det avvisende.»
Nøkkelen til den følelsesladede appellen på «Lanzarote», finnes delvis i historien bak komposisjonene. Det viktigste elementet er muligens sjokkreaksjonen til komponisten Jóhann Jóhannssons uventede dødsfall vinteren 2018, en av Ólafssons nære venner og kollegaer. Åpningssporet «Grain of Sand» er dedikert til hans minne. ««Grain of Sand» er en sang full av sorg», sier Ólafsson. «Vi skrev den kun dager etter Jóhanns dødsfall og det gav mening å dedikere den til hans minne og innvirkningen musikken hans hadde på oss. Han var en venn og mentor. Vi spilte i band sammen på 90-tallet og jeg jobbet med ham jevnlig siden da, ofte i intense perioder etter at karrieren hans som filmkomponist tok av. Lanzarote var det siste stedet vi møttes. Vi spilte en konsert sammen i en hule der, kun måneder før han døde. Vårt siste møte var på flyplassen der, vi spøkte om at vi heller burde dra på stranda neste gang.»
