Meditativ askese: På sitt nye soloalbum har Håkon Mørch Stene satt sammen musikk av britene Laurence Crane og Gavin Bryars med et nytt verk av den særegne norske improvisatøren og komponisten Christian Wallumrød.
Rent, enkelt og harmonisk
Etter mange år med fokus på støybasert og kompleks samtidsmusikk var det viktig for Stene å få jobbe med rene, enkle og harmoniske uttrykk igjen. På albumet spiller han, i tillegg til melodiske perkusjonsinstrumenter, både piano og gitar – et instrument han ikke hadde rørt på nesten 20 år.
“Jeg er slett ikke å betrakte som noen gitarist lengre (og absolutt ikke pianist!), men alle erfaringene som samtidslagverker, hvor man hele tiden må tilpasse seg nye spillesituasjoner og instrumenter, gjør det på en eller annen måte overkommelig. Jeg nærmer meg ikke disse instrumentene, for eksempel klaveret, som et alter, men som et verktøy til å spille disse relativt enkle stykkene. Det er en slik holdning en ofte har som slagverker; instrumenter er verktøy en tar i bruk for å frembringe en bestemt lyd.”
Britiske komponister
Britiske komposisjoner dominerer Lush Laments for Lazy Mammal. Både Gavin Bryars (f. 1943 i Yorkshire) og Laurence Crane (f. 1961 i Oxford) tilhører den klassiske, eksperimentelle scenen i England, en scene som vokste frem i kjølvannet av den konseptuelle New York School-musikken på 60-tallet, men som skiller seg fra denne ved at hverdags-støy, atonal harmonikk og ekstreme varigheter er byttet ut med et redusert, tonalt materiale som behandles som abstrakte lydobjekt.
Stene har gjennom sitt arbeid med ensemblet asamisimasa vært i tett kontakt med dette miljøet de siste 10 årene, og ensemblet fremførte første gang Cranes John White in Berlin under Ultimafestivalen i 2008. Stene ble fascinert av denne asketiske, dvelende og nedtonede musikken. Den roper ikke etter oppmerksomhet. Den er avmålt, lavmælt og saklig. Notebildene er helt renskårne, kun med de nødvendigste instruksjoner, og enhver forandring i musikken oppleves som essensiell, siden den er så transparent.
“Jeg beundrer denne musikkens evne til å – for å bruke pretensiøse ord – pløye dypt emosjonelt enda den i sin natur er upretensiøs, objektiv og ujålete, fullstendig fri for den ofte påtatte affekt som kan prege musikere og musikk som skal være uttrykksfull”, sier Stene. “Disse karaktertrekkene er noe jeg finner igjen hos folk som Nils Økland og Christian Wallumrød, begge musikere og komponister jeg setter svært, svært høyt. Det har derfor vært interessant å koble Laurences musikk med Christians på denne platen. De to har mye til felles, uten at de har visst om hverandre.”
Stykket Low Genths skrev Christian Wallumrød på bestilling fra Stene i 2009, og Wallumrød spiller også med på albumet.
På leting etter et siste stykke til plata, oppdaget han Bryars’ Hi Tremolo, som kledde det melankolske, men også frodige lydbildet på Lush Laments for Lazy Mammal.
Til innspillingen inviterte Stene med seg, foruten Wallumrød, pianisten Heloisa Amaral, cellisten Tanja Orning i tillegg til Hans Kristian Kjos Sørensen på cimbalom.
Åpenhet
Noen vil definitivt putte denne musikken i den store skuffa merket “samtid”, men dette er like mye musikk som kan finne en naturlig plass i platehyllene til et post rock-, ambient- eller droneelskende publikum.
