«Ghost Caravan» står i stor kontrast til forløperen. Mens «The Haze» inneholder et helt keyboard-museum med et ubegrenset utvalg av lyder, samt gjennom-arrangerte låter, er «Ghost Caravan» et produkt av ren improvisasjon på kun et kirkeorgel. Noe disse albumene deler er en åpenhet og et tilsynelatende ubegrenset rom hvor lytteren får utfolde sine egne fantasier og sin egen unike lytteopplevelse.
Lyddynamikken spenner over et enormt spekter, og strekker seg fra stille, pustende hvisking til støyende dype basser eller skrik, gjerne bare i løpet av få sekunder. Den enorme variasjonen av lyder som Storløkken lokker fra orgelet, trosser all rasjonell analyse – hvor et analogt instrument uttrykker industrielle lyder av metalliske maskiner eller summende elektronikk som man ellers forventer å møte gjennom digital sampling.
«Ghost Caravan» består av ti separate improviserte stykker som sammen utgjør en uformell suite hvor repetisjoner av nøkkelelementer og sekvensielle titler repeteres (med fire «Spheres» og fire «Cloudlands», i tillegg til «Ghost Caravan og «Drifting on Wasteland Ocean»). Storløkken har med dette laget en slående enhetlig, selvrefererende estetisk verden som med sikkerhet kan stå som et kunstverk.
