Etterlengtet oppfølger På sitt nye album ”Field Day Rituals” overgår doom-pianotrioen Splashgirl de høye forventningene som har bygget seg opp etter albumet ”Pressure” fra 2011. Albumet ble trukket frem som ”en umiddelbar klassiker” i Uncut Magazine. ble kalt ”en kunstnerisk triumf” i Jazzwise, og figurerte på mange årsbestelister. Med sitt fjerde album ”Field Day Rituals” tar bandet enda et nytt syvmilssteg opp og fram. Albumet oppleves som detaljmettet, dramatisk, atmosfærisk og massivt, på tross av at musikken ofte er både seigtflytende og lavmælt. Selv beskriver de musikken på albumet som ”lysere og mer optimistisk enn på forrige album”, men lydbildet er fortsatt basstungt nok til at den gjengse kjøkkenradio ikke bør føle seg for trygg. Splashgirl destillerer her sitt personlige uttrykk på samme tid som innflytelsene fra post-rock, klassisk musikk og ikke minst jazz er enda tydeligere denne gangen. Albumet er innspilt i løpet av to intense uker Avast Studio i Seattle , USA, sammen med tekniker og produsent Randall Dunn (Akron/Family, Black Mountain, Sun City Girls, Boris, Kinski, Sunn O))) og Earth). Denne innspillingen var den første der trioen slapp til en produsent som hadde myndighet til å ta valg på vegne av bandet. “Han fikk oss til å spille noe av musikken som om den var klassisk jazz, noe vi ikke har gjort på lang tid. Randall fikk oss til å se med positive øyne på jazzen igjen.” Bratsjist Eyvind Kang (Bill Frisell, Beck, John Zorn, Marc Ribot) bidrar på tre låter, og Timothy Masons subtile modulære synther overrasker flere steder på albumet.
Les mer
På sitt nye album ”Field Day Rituals” overgår doom-pianotrioen Splashgirl de høye forventningene som har bygget seg opp etter albumet ”Pressure” fra 2011. Albumet ble trukket frem som ”en umiddelbar klassiker” i Uncut Magazine. ble kalt ”en kunstnerisk triumf” i Jazzwise, og figurerte på mange årsbestelister.
Seattle
Albumet er innspilt i løpet av to intense uker Avast Studio i Seattle , USA, sammen med tekniker og produsent Randall Dunn (Akron/Family, Black Mountain, Sun City Girls, Boris, Kinski, Sunn O))) og Earth). Denne innspillingen var den første der trioen slapp til en produsent som hadde myndighet til å ta valg på vegne av bandet. “Han fikk oss til å spille noe av musikken som om den var klassisk jazz, noe vi ikke har gjort på lang tid. Randall fikk oss til å se med positive øyne på jazzen igjen.” Bratsjist Eyvind Kang (Bill Frisell, Beck, John Zorn, Marc Ribot) bidrar på tre låter, og Timothy Masons subtile modulære synther overrasker flere steder på albumet. Tilgjengelig som CD/DL og i en deluxe 2LP utgave (500 kopier, gatefold cover, 180g vinyl, 45 rpm)
