Samuels Sanger III – Siste sanger – Ann-Turi Ford

Trad., arrangementer av artistene: Adjø min forlovede Blomme - preludium · Adjø min forlovede blomme · Folaheftvisa · Stærkodder · Øvrigheta vor · Bonden og Nissen · Sæterbesøget · Job · Kjærringa og presten · Ridder Bolsø og Fagermer… Aase · Kom mine Venner · Kan Kuldens Stad vel Varme give · Plante kål · Liden Kirsten Stalldreng · Grev Greffenfelds Vise ·

Ann-Turi Ford: vocals · Ford Folk · Guests: Aslak Borgersrud: vocals · Bjørn Sigurd Glorvigen: vocals · Eli Storbekken: vocals · Halvor Håkanes: vocals · Ingeborg Christophersen: recorders · Jo Kolltveit: computer · Johanne Svanberg Hansen: lur · Trond Granlund: vocals

kr 139

Sammen med boka Samuels sang og ytterligere to cd-er ("Petter Dass-salmene" og "Kjempevisene", utgjør denne plata en hyllest til den særegne og hittil ukjente folkesangkilden Samuel Hansen Hellen (1813–1892). Tekstene på dette albumet er blant annet etter Claus Frimann, Marcus Carstenen Volqvartz, Hans Jensen Grovene og Peder Griffenfeld.
Melodiene etter Samuel Hellen regnes blant de beste og mest spennende vi har. De er alle gjengitt – sammen med Lindemans originale notenedskrift, tekstene og sangens bakgrunn – i boka Samuels sang som for øvrig forteller hans livshistorie. Her er det også gjengitt avskrifter av rettssakene mot ham og artikler fra hans egen hånd. Samuel Hellens livshistorie vitner om en enorm klassereise – og at det går an å reise seg igjen, selv fra den dypeste bunn. For eksempel ved hjelp av sang og tro.

Les mer

Samuel Hellen

Samuel Hellen kom til verden på et av Nøtterøys rikeste bruk, hvor hans ugifte og hjemløse mor hadde søkt tilflukt for fødselen 13. november 1813. Sine første tretti år levde han som omstreifer. Fra de møttes som tenåringer i 1828, livnærte han og kona Sophie seg delvis som lovbrytere på landeveiene rundt på Østlandet. I 1843 ble han dømt til å sone livstid på Slaveriet på Akershus festning. Her gjorde han etter hvert en gedigen helomvending inspirert av Grundtvigs tanker.
I 1852 ble han benådet, etablerte ei livskraftig smie i Christiania og kom i kontakt med Ludvig Mathias Lindeman, som skrev ned hele førti sanger etter ham. Det var alle typer viser, men aller flest Petter Dass-salmer og kjempeviser, henholdsvis 12 og 13.
Samuel plukket opp visene sine på veien, og bryter dermed med bildet av den stedfaste utøveren som representerer en lokal tradisjon. To andre uvanlige trekk ved ham er at de aller fleste sangene hans kommer fra skriftlige tekstkilder, og at mange av melodiene er fra folkemusikk-kartets hittil blanke områder.
Melodiene etter Samuel Hellen regnes blant de beste og mest spennende vi har. De er alle gjengitt – sammen med Lindemans originale notenedskrift, tekstene og sangens bakgrunn – i boka Samuels sang som for øvrig forteller hans livshistorie. Her er det også gjengitt avskrifter av rettssakene mot ham og artikler fra hans egen hånd.
Samuel Hellens livshistorie vitner om en enorm klassereise – og at det går an å reise seg igjen, selv fra den dypeste bunn. For eksempel ved hjelp av sang og tro.

Ludvig Mathias Lindeman

Ludvig Mathias Lindeman (1812–1887) kom fra et ressurssterkt hjem i Trondheim, med far som var organist. Han studerte både teologi og musikk og kom til å dokumentere nesten to tusen sanger i løpet av livet sitt. Han var en dyktig organist, som blant annet skal ha vært et råskinn til å improvisere. Og han komponerte, for eksempel hele 350 melodier til Grundtvig-tekster – ved siden av sin kolossale innsamling. Lindeman jobbet som organist i Vår Frelsers kirke, dagens Oslo domkirke, som var den familien Hellen tilhørte. Tre ganger i 1868 og 1869 kom Lindeman og Hellen sammen for å dokumentere Samuels viser. Ved siden av en lidenskapelig interesse for sanger hadde de felles en dyp sympati for Grundtvigs tanker.

Ann-Turi Ford |Øystein Vesaas |Trad.

Utgivelsesdato:

EAN : 7033662073566

Katalognummer: HCD7356

Priskategori : CD