Samuels Sanger II – Kjempevisene – Ann-Turi Ford

Arrangementer av artistene, tekster trad. fra Kjempeviseboka: Svend Vonved · Guldbolden · Knud af Myklegaard · Dalby Bjørn · Marsk Stigs døtre · Greve Guncelin · Kong Erik og Havfruen · Kong Diderik og Holger Danske · Ebbe Skammelsøn ·mer… Alf i Odeskjær · Mester Hildebrand · Dronning Dagmors død ·

Ann-Turi Ford: vocals · Ford Folk · Featuring: Agnes Ford: guitar, backing vocals · Annika Skåra: vocals · Bror Vegge Kolsrud: electric guitar · Halvor Håkanes: vocals · Ingeborg Christophersen: cembalo · Jo Kolltveit: computer · Tron Hirsti: vocals · Urd Ådnanes: vocals · Øystein Vesaas: sound effects

kr 139

Sammen med boka Samuels sang og ytterligere to CD-er («Petter Dass-salmene» og «Siste sanger»), utgjør «Kjempevisene» en hyllest til den særegne og hittil ukjente folkesangkilden Samuel Hansen Hellen (1813–1892). Dette albumet tar utgangspunkt i Kjempevisebøkene, sunget av Hellen og nedtegnet av Ludvig Mathias Lindeman.

Alle de 13 kjempevisene Samuel synger for Lindeman, så nær som tre, er fra den såkalte Hundreviseboka. De tre er «Ebbe Skammelsønn», som er fra Tragica, «Drost Hr. Lovmand», som er fra den som kalles Kjempeviseboka og «Guldbolden» som jeg ikke har funnet annen tekst til enn Samuels vers, men som etter alt å dømme er et bruddstykke av en versjon av «Ungen Svegder» fra Kjempeviseboka.

Melodiene etter Samuel Hellen regnes blant de beste og mest spennende vi har. De er alle gjengitt – sammen med Lindemans originale notenedskrift, tekstene og sangens bakgrunn – i boka Samuels sang som for øvrig forteller hans livshistorie. Her er det også gjengitt avskrifter av rettssakene mot ham og artikler fra hans egen hånd.
Samuel Hellens livshistorie vitner om en enorm klassereise – og at det går an å reise seg igjen, selv fra den dypeste bunn. For eksempel ved hjelp av sang og tro.

More

Samuel Hellens klassereise

Samuel Hellen kom til verden på et av Nøtterøys rikeste bruk, hvor hans ugifte og hjemløse mor hadde søkt tilflukt for fødselen 13. november 1813. Sine første tretti år levde han som omstreifer. Fra de møttes som tenåringer i 1828, livnærte han og kona Sophie seg delvis som lovbrytere på landeveiene rundt på Østlandet. I 1843 ble han dømt til å sone livstid på Slaveriet på Akershus festning. Her gjorde han etter hvert en gedigen helomvending inspirert av Grundtvigs tanker.
I 1852 ble han benådet, etablerte ei livskraftig smie i Christiania og kom i kontakt med Ludvig Mathias Lindeman, som skrev ned hele førti sanger etter ham. Det var alle typer viser, men aller flest Petter Dass-salmer og kjempeviser, henholdsvis 12 og 13.
Samuel plukket opp visene sine på veien, og bryter dermed med bildet av den stedfaste utøveren som representerer en lokal tradisjon. To andre uvanlige trekk ved ham er at de aller fleste sangene hans kommer fra skriftlige tekstkilder, og at mange av melodiene er fra folkemusikk-kartets hittil blanke områder.

Litt om Ludvig Mathias Lindeman

Ludvig Mathias Lindeman (1812–1887) kom fra et ressurssterkt hjem i Trondheim, med far som var organist. Han studerte både teologi og musikk og kom til å dokumentere nesten to tusen sanger i løpet av livet sitt. Han var en dyktig organist, som blant annet skal ha vært et råskinn til å improvisere. Og han komponerte, for eksempel hele 350 melodier til Grundtvig-tekster – ved siden av sin kolossale innsamling. Lindeman jobbet som organist i Vår Frelsers kirke, dagens Oslo domkirke, som var den familien Hellen tilhørte. Tre ganger i 1868 og 1869 kom Lindeman og Hellen sammen for å dokumentere Samuels viser. Ved siden av en lidenskapelig interesse for sanger hadde de felles en dyp sympati for Grundtvigs tanker.

Halvor Håkanes |Øystein Vesaas |Trad.

Utgivelsesdato: 15.11.2019

EAN : 7033662073559

Katalognummer: HCD7355

Priskategori : CD