Kid Andersen er på vei til toppen i den internasjonale bluesverden.
Egenartet spillestil
Kid Andersen er tilbake med oppfølgeren til den fremragende Spellemann-nominerte Greaseland fra 2006. The Dreamer er hans tredje soloalbum og gjør det klart at Andersen er en artist som stadig utvikler seg. Utgangspunktet er fortsatt tradisjonell blues, men Andersen er uredd og stødig i sin tilnærming til andre sjangere og stilarter. Resultatet er strålende: han blander ulike uttrykk på en mesterlig måte og gir det hele sitt eget preg gjennom et enestående gitarspill.
Ny og gammel blues
Albumet presenterer stort sett eget materiale, med inspirasjon fra eldre amerikansk og britisk blues fra 1960-tallet. Her finnes tradisjonelle bluestoner som ”Serves Me Right to Suffer” av Jimmy Dawkins. Også Andersens selvskrevne låt ”A Better Day” tar opp den gode, gamle bluestråden og gjør det mer enn tydelig at Andersen mestrer bluessjangeren som få andre. The Dreamer har også mer utforskende låter slik som ”Soul City”, der Andersen blander elementer fra blues og soul og leverer noen helt utrolige gitarsoloer. Den samme musikalske lekenheten finner vi igjen i den pulserende ”My Baby Lee”, en hyllest til kona, og i ”Twist of the Century” som har hentet inspirasjon fra spagetti-western musikk. ”The Nightmare” må også nevnes: et 10 minutter langt kutt fylt til randen av eminent gitarspill og musikalsk følelse.
Musikalsk godbit
Med seg på utgivelsen har Andersen et musikerlag i verdensklasse, med celebre gjester som Charlie Musselwhite, Rick Estrin og Mark Hummel. Dette er virkelig en av de store musikalske godbitene i 2007.
