Piazzolla hadde som mål i livet å etablere tangomusikken sin som en egen kunstart frigjort fra dansen. Et naturlig skritt var derfor å gi bandoneonet den gjeveste plassen en kan tenke seg i kunstmusikken; som solist framfor et symfoniorkester – dette resulterte blant annet i verket Concierto Para Bandoneon Y Orquesta (Aconcagua) og Tres tangos, som vi hører Per Arne Glorvigen spille i lag med Radiosinfonieorchester Berlin på denne plata.
Innspillingen med Radiosinfonieorchester Berlin er en livekonsert-radioinnspilling som kom i stand da 100-års jubileumskonserten for Piazzolla i Berlinfilharmonien den 11.mars 2021 ble avlyst grunnet Covid-restriksjoner. Omtrent på samme tid fikk Glorvigen i oppdrag av Leif Ove Andsnes å skrive en hyllest til Piazzolla som ble urframført på Rosendal Kammermusikkfestival i august 2021. Glorvigen forteller: «I verket Corazones en el Viento (Hjerter i Vinden) prøver jeg å føre Piazzolla-tradisjonen videre uten å nødvendigvis bruke Piazzolla sitt tonespråk. Det viktigste for meg er å være tro mot Astors grunnidé: Å skape noe nytt og uventet med bandoneonet som har røtter i tangotradisjonen, men som peker framover.» – Per Arne Glorvigen.
«Jeg møtte Piazzolla bare en gang, og det var på en festival i Tulle i Frankrike der vi begge sto på plakaten i 1988. Han virket sliten, og jeg var ung og så full av respekt at jeg greide knapt å få fram et ord enda jeg hadde så mye jeg ville spørre min store helt om. Det samme hendte Piazzolla selv tretti år tidligere da han møtte SIN store helt Igor Stravinsky på en middag hos Argentinske diplomater i New York. Piazzolla hadde helt siden ungdomsårene lyttet mye til Stravinsky. Ved siden av Bach og Bartok var Stravinsky kanskje den kunstmusikk-komponisten som hadde inspirert han aller mest. Stravinsky hadde nok hørt de første store Argentinske tangomusikerne som til dels Eduardo Arolas i Paris i årene rundt den første verdenskrigen. På samme vis som han var inspirert av vals, ragtime og andre motedanser var det derfor naturlig for Stravinsky å skrive en tango.» – Glorvigen.
Per Arne Glorvigen kommer fra Dovre og blir regnet som en av de viktigste bandoneon-spillerne i sin generasjon. Han gikk ut fra Norges Musikkhøgskole i 1987 med akkordeon som hovedinstrument og reiste deretter til Paris der han ble elev av den Argentinske bandoneonvirtousen Juan José Mosalini. Etter tre år med omskolering/studier hos Mosalini og etter flere opphold i Buenos Aires begynte Glorvigen virksomheten sin som profesjonell bandoneonist. Møter med Tango-legender som Astor Piazzolla, Horacio Salgán, Osvaldo Pugliese og Horacio Ferrer ble avgjørende. I tillegg til å spille tango har Glorvigen fristet å utvide bandoneon-repertoiret med barokk, kletzmer, pop og ikke minst samtidsmusikk.
I 2006 startet Glorvigen å studere komposisjon hos Eric Tanguy i Paris, og senere orkestrering hos Guillaume Connesson – dette førte til hans første utgivelse med egne komposisjoner; Bueno Aires – Paris – Chicago (Aurora 2019) med verk for cello (Andreas Brantelid), bandoneon og orkester (Det Norske Kammerorkester). Etterfulgt av en utgivelse med komposisjoner for den franske strykekvartetten Quatuor Diotima, og hans eget ensemble GLO2020 (LAWO).
Glorvigen har spilt med blant annet klarinettisten Giora Feidman, gitaristen Gøran Søllscher, cellistene Natalie Clein, Tormod Dalen og Nicolas Altstaedt, strykekvartettene Apollon Musagète, Leipziger, Maxwell, Tango for 3 og Alban Berg. Orkester som: Staatskapelle Dresden, Deutche Kammerphilharmonie of Bremen, BBC Symphony Orchestra, Orchestra Guiseppe Verdi Milano, Det Russiske Nasjonalorkester, Les Solistes de l’Orchestre de Paris og de viktigste symfoni- og kammerorkestrene i Skandinavia.
Hans viktigste samarbeid har vært med fiolinisten Gidon Kremer som han har spilt inn 4 CD-er med, og nesten hundre konserter over hele verden. Hans hovedpartnere I dag er medlemmene av Glorvigen Trio, fiolinisten Daniela Braun og kontrabassisten Arnulf Ballhorn.
