Ketil Bjørnstad / Guro Kleven Hagen – The Personal Gallery
Et musikalsk og subjektivt billedgalleri
Med sistesatsen fra Tsjaikovskijs fiolinkonsert kom Kleven Hagen for ti år siden på andre plass i Eurovision Young Musicians-konkurransen foran den russiske pianisten Daniil Trifonov, som også spilte Tsjaikovskij den gangen. Året etter hørte Ketil henne igjen spille hele Tsjaikovskij-konserten med Oslo-Filharmonien. Da var Guro bare 17 år gammel.
– Det ble en av disse konsertene man ville huske for livet. Selv dirigenten, Jukka Pekka Saraste, var tydelig berørt, forteller Ketil.
Guro kjente også godt til forfatteren, komponisten og pianisten Ketil Bjørnstad. Hun hadde akkurat lest «Oda!» og forelsket seg i «Sommernatt ved fjorden» da hun i 2016 kontaktet Ketil for å spørre om han ville være med på festivalen hennes, Valdres Sommersymfoni. Ketil takket ja, og spurte om han ikke også kunne skrive noe for henne.
– Jeg ble så glad da Ketil foreslo at han kunne komponere noe for oss. Melodiene hans treffer meg alltid rett inn i hjertet, sier Guro.
Dette ble starten på det som har blitt The Personal Gallery.
– Vi visste ikke stort mer om hverandre enn at de begge elsket Schubert. Men det var mer enn nok for å skape dette samarbeidet. Og da hun i en brevveksling mellom oss nevnte at hun hadde et spesielt forhold til «Sommernatt ved fjorden», tenkte jeg at jeg kunne gå videre med den melodien, med Schubert i bakhodet, sier han.
Ketil forteller at han plutselig fikk et bilde av bohem-prinsessen Oda Krohg, som denne sangen handler om. Hvordan hun kunne sitte på Blom Bodega på nittentyvetallet, da hun selv var blitt gammel, og fortelle om sin egen fortid. «Oda Krohg, 1927», en videreføring av «Sommernatt ved Fjorden», ble starten på samarbeidet mellom Guro og Ketil.
Plutselig slo det Ketil at Guro nå var akkurat like gammel som han selv hadde vært da han skrev denne sangen i 1978.
– Musikken på dette albumet er, med svært få unntak, skrevet tett opp mot innspillingen, og med tanke på hvordan Guro ville kunne bringe komposisjonene videre, utdype dem, med sin egen klanglige og melodiske bevissthet. Et musikalsk og subjektivt billedgalleri, på tvers av tid. Ja, The Personal Gallery. De bildene vi til enhver tid har inni oss. De viktigste og mest personlige, sier han.
– Det er 42 år mellom oss. Jeg kunne vært hennes bestefar. Men det er jeg som er eleven, avslutter Ketil.
