Olav Kielland (1901–1985) var en norsk komponist og orkesterdirigent født i Trondheim. Han var sønn av billedkunstner og arkitekt Gabriel Kielland. Allerede i ung alder viste han interesse for musikk og fikk undervisning i klaver og musikkteori. Han studerte ved Trondhjems katedralskole og spilte både klaver og dirigerte skolens orkester. Senere studerte han arkitektur i Trondheim før han utdannet seg videre innen komposisjon, teori og direksjon i Leipzig og Basel.
Kielland debuterte som dirigent i 1923 og utviklet seg raskt til en fremragende orkesterdirigent. Han arbeidet ved Stora Teatern i Gøteborg fra 1925–1931 og samarbeidet med flere fremtredende komponister. Han ble særlig kjent for sitt engasjement for norsk samtidsmusikk og fremførte verker av komponister som Eivind Groven, Fartein Valen, Harald Sæverud og Geirr Tveitt. Han var kunstnerisk leder for Oslo Filharmoniske Orkester (1933–1945), Trondheim Symfoniorkester (1946–1948), Bergen Filharmoniske Orkester (1948–1952) og Reykjavik Symfoniorkester (1952–1955).
Som komponist hentet Kielland inspirasjon fra ulike kilder, inkludert litteratur, filosofi og billedkunst. Hans tidlige verk ble skrevet i et senromantisk tonespråk, men han utviklet etter hvert et modernistisk tonespråk med dissonerende polyfoni. Rundt 1930 begynte han å studere norsk folkemusikk, og gradvis ble hans komposisjoner preget av disse studiene.
I 1941 flyttet Kielland til Bø i Telemark for å studere de tradisjonelle hardingfeleslåttene og finne arbeidsro. Han kjøpte gården Raudmyr i Øvre Bø i 1943, hvor han bodde resten av livet. Her kom han i kontakt med folkesangere, soge-fortellere og spelemenn, og hans musikk ble sterkt påvirket av folkemusikktradisjonen. Han arbeidet for å overføre hardingfelas polyfone muligheter til symfonisk musikk og skapte et unikt tonespråk som til tider befinner seg i skjæringspunktet mellom folkemusikk og europeisk modernisme.
Hans musikk har i stor grad blitt glemt og han etterlot seg flere uoppførte verk. Hans kunstneriske arbeid er en viktig del av norsk og europeisk musikkarv. Dette forteller mye om hvilke retninger norsk og europeisk musikk utviklet seg i fra 1930 og fremover.
Kielland ble i 1945 anklaget for å ha sittet i Det midlertidige konsultative råd 1940–41, han var på den tiden kunstnerisk leder for Oslo Filharmoniske Orkester. Han ble frikjent i 1946. Likevel preget anklagene hans karriere og kan ha bidratt til at han senere ble marginalisert i det norske musikkmiljøet.
Olav Kiellands kammermusikk og 7 slåttar for fele.
Strykekvartett (Quartetto per due violini, viola e violoncello) op. 22
7 slåttar for fele op. 12 a-g
- Raudmyr-hallingen (1953)
- Tjøstul Blesterbakken, gangar, 6/8 (1945). Tilegnet Rolf Løchen.
- Eskvam-halling (1943)
- Tussane i Raudmyr, springar (1953).
- Vetlvonsbruri, gangar 2/4 – inspirert av Ola Setroms dikt med samme navn.
- Halling (1953)
- Krokbakkjen springar (1953)
Tvileikar op. 19-5 cacce per 4 strumenti ad libitum.
Musikk for fiolin og klaver
- Air
- Serenade i F-dur (Leipzig 1922).
- Porbjörgs melodi og Ernas melodi
Melodia per strumenti a corda op. 15 b
Fragaria Vesca ble grunnlagt av Tor Johan Bøen i 2006, og er et fleksibelt kammermusikkensemble viet fremføring av musikk fra forskjellige stilarter og epoker på originalinstrumenter. Repertoaret strekker seg fra barokken og frem til det 20. århundre. Den grunnleggende motivasjonen for denne tilnærmingsmåten er at historisk informerte fremføringer på tidsriktige instrumenter er med på å sette musikken i dens naturlige sammenheng, og ensemblets prosjekter er ofte knyttet til nytt musikalsk forskningsarbeid.
