Titler som Food Chain Reaction og Critical Mass Distraction gis ekstra momentum av Flu Hartberg´s coverart, som igjen er musikkens trofaste våpendrager. Musikken på Plastic Wave ble spilt inn midtveis i 2020, noe som også gir musikkens mer transformative karakter et uhyggelig bakteppe.
«Konseptet bak denne plata ble til etter at jeg hadde skrevet musikken til «Happy Endlings», som handlet om et slags endetidsscenario der hovedpersonene er lykkelig uvitende om faren som tårner over dem. Det ligger mye alvor, men også mye ufrivillig komikk i et sånt scenario, og musikken på det albumet bar mer preg av den motsetningen. På «Plastic Wave» prøvde jeg å flytte fokuset litt bort fra disse skapningene, og se mer for meg hva som skjer når alle påfunnene våre fusjonerer med verden rundt oss, som den vulkanske stenen som smelter sammen med plastsøppelet vårt og lager en ny bergart. Sånn sett handler denne plata mer om alle de små umerkelige prosessene som foregår rundt oss uten at vi merker det, men som vi allikevel er en del av.» – Ole Morten Vågan
Trondheim Jazzorkester er et av landets mest uforutsigbare ensembler – som en fugl føniks gjenoppstår de gang på gang fra asken, før de brer vingene og flyr til nye musikalske himmelstrøk. Bandet har samarbeidet med utenlandske stjerner som Chick Corea og Joshua Redman, men er like kjent for å være katalysator og idélaboratorium for unge norske komponister og band, som SKRAP, Eirik Hegdal, Hedvig Mollestad og Marius Neset m.fl. Siden oppstarten i 2000 har TJO gjort mange hundre konserter over hele verden, og er i dag et av de toneangivende jazzensemblene i europa.
Ole Morten Vågan er kjent som en av landets travleste bassister og komponister, og spiller like gjerne med impromafiaen fra Berlin som med Gammalgrass eller Susanne Sundfør. Han gjorde seg først bemerket med bandet Motif på tidlig 2000-tall, medvirker på ca 100 plateutgivelser og har vært kunstnerisk leder for TJO siden 2017.
