André Roligheten er kjent for sin sterke tilstedeværelse i en rekke samarbeid med alt fra Gard Nilssen´s Acoustic Unity, Team Hegdal, Friends & Neighbors, Trondheim Jazzorkester, Susanne Sundfør, til sin egen utgivelse «Roligheten – Homegrown» fra 2017.
Med sitt nye eventyrlige ensemble slipper han nå rykende fersk musikk på albumet «Marbles» (Odin, 3. november 2023). Albumet inneholder en samling komposisjoner som tilrettelegger for frimodig samspill. Komposisjonene er tenkt som parallelle universer med sine egne, improviserte musikkformer. Se for deg at Sonny Rollins og Egberto Gismonti møttes i strandkanten ved et yoga-retreat på Hawaii og bestemte seg for å lage et album sammen!
Roligheten henter frem et høyst personlig uttrykk i sin varme tenorsaxofon sammen med et stjernelag av skandinaviske musikere. Hver og en tilfører de det musikalske universet en unik dybde og substans; Strøms rigorøse kontrabass, Ståhls frimodige vibrafon, Nilssens elastiske trommer og Lindströms gripende pedal steel. Dette smelter sammen til et egenartet sound som bærer Rolighetens komposisjoner på gullstol.
Persongalleriet i dette ensemblet har tunge navn som ikke trenger noen introduksjon, men det kan nevnes at de ellers har kastet sin glans på artister og band som Tonbruket, Bushman´s Revenge, Ane Brun, Paal Nilssen-Love, Bobo Stenson, Supersonic Orchestra og Georg Riedel.
———
ROLIGHETEN OM MUSIKKEN:
«Jeg har hentet det meste av inspirasjon til komposisjonene gjennom å høre for meg personlighetene til de som er med i bandet. Alle har ettydelig sound og en egenart i hvordan de spiller, så det er bare å la seg rive med. Hvis jeg har stått litt fast i skrivingen har jeg ofte tenkt «hva ville Johan, Gard, Jon Rune eller Mattias spilt her?.» På denne måten blir innspillingen en kollektiv prosess, selv om det er mine komposisjoner. Jeg har forsøk så godt det går an å legge komposisjonene personlig til rette for de fire stemmene jeg har med, slik at vi kan leke, tøye og strekke på materialet sammen. Den største gleden som komponist er når musikerne tar tak i materialet selv på sin personlige måte, og løfter musikken til steder det nesten er umulig å forestille seg alene.»
Jeg har hørt for meg referanser og materiale fra musikkhistorien og forsøkt å oversette det til de fire musikerne via min egen fortellerstemme. Resultatet har blitt noe i mellom historisk-tilbakeskuende og fremtidsrettet musikk, sett og farget av mine musikkbriller. Jeg er veldig glad i å leke med oppfatningen av f.eks det konkrete/absurde og jordnære/spirituelle. Slike motpoler girfriksjon og energi. Slik jeg assosierer musikken nå når den er ferdig, iallfall inntil videre, ser jeg for meg et sted eller en tid i en parallell virkelighet der kompisisjonene oppfattes som en form for tradisjonsmusikk. Hvert stykke musikk stårfor seg selv, men har likevel en gravitasjon til hverandre, litt som planetene i et solsystem. Jeg føler at disse komposisjonene er klinkekuler som svever avsted i en galakse langt borte.»
