Gitarist og komponist Stein Urheim har vært en fremtredende artist i HUBRO-katalogen i mer enn ti år. «Speilstillevariasjoner» er hans syvende album for selskapet i eget navn, og i tillegg har han bidratt på album med Erlend Apneseth, Benedicte Maurset, i duo med Jørgen Træen, og nå nylig på det kritikerroste albumet «Barefoot in Bryophyte» med Mari Kvien Brunvoll og Moskus.
På sitt nye album «Speilstillevariasjoner» har han spurt et knippe svært særpregede musikere om å være med, og laget sitt mest originale og kompromissløse album så langt. Resultatet oppleves både poetisk, stemningsskapende og bevissthetsutvidende.
Allerede på Hubro-debuten «Kosmolodi» (2012), og seinere på «Utopian Tales» (2017), var Urheims interesse for mikrotonalitet på plass. På soloalbumet «Simple Pieces and Paper Cut-Outs» (2019) ble komposisjonene født ut av eksperimentering med åpne gitarstemminger.
På «Speilstillevariasjoner» trer utforskingen av alternative stemminger enda klarere frem. Interessen for reinstemming og mikrotonalitet dominerer både uttrykket og hvordan komposisjonene har blitt til. «Selve spillemåten på gitar er inspirert av både kinesisk gu qin-musikk og norsk slåttespill på langeleik. Jeg har også lenge vært fascinert av komponister som bruker ulike former for reinstemming som komposisjonsmetode, som for eksempel Eivind Groven, Lou Harrison og La Monte Young.» forteller Urheim.
Gitarene er gjort båndløse og har en egen sammensetning i tykkelsen på strengene som passer stemmingen. «Oppsettet gjør det umulig å tenke og spille konvensjonell, standard gitar, og man faller dermed ikke inn i vante spor. Man blir heller ført inn i en egen måte å spille og skape på, innenfor noen få utgangstonearter. Mitt og medmusikernes samspill med denne uortodokst oppsatte gitaren og hva den tilbyr av muligheter, er altså mye av utgangspunktet for komposisjonsmetoden. Speilstillestemmingen skaper begrensninger, men har samtidig åpnet opp en hel musikalsk verden for meg.»
«Idéen til sammensetningen av musikere var ganske intuitiv og spontan – men jeg har spilt med flere av dem tidligere, og synes alle sammen er uhyre interessante utøvere.» sier Urheim. Fiolinist Hans Kjorstad og perkusjonist Siv Øyunn Kjenstad er begge blant de fremste norske musikerne fra sin generasjon. «Vi hadde tidligere jobbet sammen da jeg gjestet Frode Haltlis Avant Folk-ensemble for en del år siden, og jeg fikk bare så umiddelbart sans for spillingen deres – det dynamiske, sterke trommespillet til Siv, og spennet og den utforskende stilen til Hans»
Ikue Mori må kunne beskrives som en levende legende – hun begynte karrieren som trommeslager i det New York baserte No-wave bandet DNA, og har i tiårene etterpå vært regnet som en av de fremste improvisasjonsmusikerne i verden. «Jeg har vært fan av musikken hennes i mange år, og vi ble kjent gjennom en konsertserie jeg var med og satt sammen – hun er utrolig kompromissløs og gjennkjennbar i uttrykket.»
Saksofonist Sam Gendel har i senere år stått bak en streng av friske og nyskapende album, blant annet på Nonesuch, og spilte med Stein for første gang i forbindelse med dette prosjektet. «Sam ble jeg veldig nysgjerrig på etter å ha hørt ham på en konsert for en del år siden. Han har en fantastisk tone og teft som treffer meg på mange plan.» sier Urheim.
«Speilstillevariasjoner» skiller seg ut i Urheims katalog, men er samtidig en helt logisk konsekvens av et spor Urheims diskografi har ledet mot over tid. «Det jeg falt pladask for med Urheims musikalske stemme da vi innledet samarbeidet i 2012 var dens varme tydelighet, og at den på så organisk vis smeltet sammen innflytelse fra alt fra blues, ulike typer verdensmusikk og utforsking av mikrotonalitet», sier stifter av HUBRO Andreas R Meland. «Det var tydelig fra dag en at Stein er en sulten og åpen lytter som stadig lar seg engasjere og søke etter ny inspirasjon. Det har vært en glede å følge hans kunstnerskap så tett, og han har åpnet ørene mine for mye ny musikk».
