«Fengselsfugl» er den etterlengtede oppfølgeren til hans kritikerroste album «Bedehus & Hawaii» (2019) hvor begge følger en kunstnerisk rød tråd som baserer seg på hans møter med miljøer som står ved siden av det etablerte. Tittelen på platen, «Bedehus og Hawaii», refererte til de mange somrene han tilbrakte hos sine besteforeldre på Bømlo, hvor bedehuset og musikken var sentral. Likheten til Hawaii og polynesisk musikk hadde flere likheter og fascinerte Trond. Platen fikk svært gode anmeldelser i inn- og utland, og ble blant annet trukket frem som et av 15 beste jazzalbum i 2019 av Bandcamp, en av verdens største nettsider for salg av musikk.
Som ved forrige plate komponerte og mikset Trond platen selv, som er en stor del av hans kreative arbeid. Innspillingen ble også denne gang gjort over tre dager i Studio Intim, studioet til Geir Sundstøl. Sistnevnte medvirket også med sitt røveraktige og sfæriske steelgitarspill som perfekt matcher Kallevåg sin åpenbare affeksjon for atmosfærisk filmmusikk, skillingsviser og polynesisk exotica. I sekstetten finner man også kanskje landets fremste keyboardist David Wallumrød som på utsøkt vis komplementerer Trond sine lyriske låter.
Trond er opprinnelig fra den regnfylte sildebyen Haugesund. Han mener at byen, folkene der og kystlandskapet har spilt en stor rolle i utviklingen av hans distinkte lyriske sound. “For meg personlig tror jeg det har noe å gjøre med regnværet, landskapet, de lange musikkfylte bilreisene og menneskene der som utstråler en slags nøysomhet. Denne nøysomheten tror jeg man også kan høre i musikken min. Jeg er mer opptatt av melodiene og helheten fremfor å imponere på instrumentet”.
Musikken trekker inn uttrykk fra norsk visemusikk så vel som amerikansk folk/blues, hvor en kan nevne Ry Cooder og den eksentriske komponisten og visemusikeren Kenneth Sivertsen fra Bømlo. Polinesisk gitarretninger inspirert av Joseph Spence og Ray Kane. Alt dette med en nøysom improvisatorisk nøysomhet.
Trond forsøker å portrettere noe personlig i musikken sin. Flere års arbeid med innsatte i Oslo fengsel ga ham et unikt innblikk i en del av samfunnet få får se. “Det er en merkelig og interessant stemning inne i Oslo fengsel. Å bevege seg forbi fengselsmurene er som å komme inn i en ukjent verden, kun adskilt med en halv meter betong. De innsatte har fortalt meg interessante historier og bærer som oss på håp og gode og vonde følelser. Fra musikkrommet i Oslo Fengsel – og med panorama-utsikt over Botsfengslet – komponerte jeg mye av musikken på platen. Jeg ønsket som på min forrige plate, «Bedehus & Hawaii», å skildre egenopplevde stemninger i mitt møte med miljøer som er litt ved siden av det etablerte.»
«Under komposisjonen av platen fikk jeg også hjelp av Nasjonalbiblioteket som gav meg innblikk i skillingsviser som var populære i hele det norske samfunnet frem til 1800-tallet og som spilte en sentral rolle i utviklingen av fengselsviser og religiøs musikk. Fengselsfuglene Ole Høiland og Gjest Bårdsen som var rikskjendiser i sin, og skapte, ved å servere hele det norske folk med egenkomponerte skillingsviser, myter og sagn om sine heltemodige og spenningsfylte liv.» Skillingsvisene var tekst til enkle melodier som ble trykket på stykke papir som man fikk kjøpt for en skilling og var svært utbredt og populære i det norske samfunn fra 1500 til starten av 1900 tallet. De handlet ofte om kjente personer, historier og sagn og fungerte ofte som datidens sosiale medier og ofte «Fake News». Han forteller videre «Det er flere tydelige musikalske fellestrekk mellom den bedehusmusikken og fengselsvisene, noe som gjør at «Fengselsfugl» er en naturlig oppfølger til «Bedehus & Hawaii. Flere av titlene på platen er hentet fra kjente fengselsviser skrevet av Ole Høyland og Gjest Bårdsen.»
Trond bruker gitaren som et verktøy for å formidle sine musikalske ideer som ofte har sterkt melodisk fundament og historiefortellende kvalitet, men som fremdeles er åpne nok til at medmusikantene kan uttrykke seg uten problemer. Alt ser ut til å falle naturlig på plass, og det intime lydbildet føles nært og personlig på platen. “Jeg ønsket at musikerne skulle uttrykke seg uten å føle seg begrenset av musikken, men jeg ønsket også å fortelle historier med en filmatisk kvalitet”, sier han. Utradisjonelle instrumenter som glass og sag gir lydbildet den rette filmatiske og absurde stemningen i Trond sine komposisjoner og kunne vært det perfekte soundtracket til fengselsfilmen Wim Wenders aldri lagde, tett i leia til Ry Cooder og Bill Frisell. Som Ole Johannes Åleskjær skrev i sin tosidige anmeldelse av Trond Kallevåg sin forrige plate «Bedehus & Hawaii» i Vårt Land: «Man slenger kanskje for ofte om seg med betegnelser som «filmatisk» om musikk, men dette albumet lever opp til en slik beskrivelse.»
Trond tok norske og utenlandske anmeldere med storm da han gav ut forrige album Bedehus & Hawaii i 2019 og ble av flere anmeldere sammenlignet med Ry Cooder og Bill Frisell. “Bedehus & Hawaii” locates Trond Kallevag Hansen at the right height on the heels of Ry Cooder and Bill Frisell.” – Jazzaroundmag. Høydepunktet ble nådd da Bandcamp, utvilsomt en av verdens største og viktigste platformer for salg av musikk, kåret platen Bedehus & Hawaii til en av 15 beste internasjonale jazzutgivelser i 2019. I sin anmeldelse skrev de at det var «en av de nydeligste innspillingene som har nådd butikkhyllene i 2019». Anmeldelser kom også på løpende bånd på trykk. Blant annet i Dagens Næringsliv – “Åpen Klasse av Høy Klasse”, Dagsavisen – “Klasse for seg”, Dag og Tid – «Kallevåg og Sundstøl er så avgjort på bølgelengde” og Vårt Land på to hele sider – “Den Nye Strengemusikken”. BBC radio lovpriste også platen og skrev – “Its a lovely album all the way through».
