Ingebrigt vokste opp i et miljø tydelig preget av pietistisk kristendom. Produksjonen ”Elise” som ble gitt ut i 2008 var en musikalsk takk til denne arven og til farmor Elise som tradisjonsbærer. I Den signede dag tar han et enda modigere skritt ved at tekstene bringes helt i forgrunnen. De lyder slik Gunvor Fagerhaug har lært dem etter sine nære læremestere. Tekstene har levd i folket siden de ble skrevet av Kingo, Brorson og andre salmediktere fra den lutherske ortodoksien og pietismens tid. Tekstene fikk følge av folketoner med ulik utforming fra bygd til bygd. Så har hundreårene gått…
Pietismen
Pietismen, som mange andre fromhetsretninger, har en tendens til å lukke seg mot ”de andre” som tror og lever på en annen måte. Personlig inderlighet og kritikk mot ”forfengelighet” i alle former, har gitt bedehusfolket et urettferdig rykte som dømmende og moralistiske. Ingebrigt løfter tekstene opp til et overraskende og utfordrende møte med oss som ikke har pietismens salmetekster under huden. Det er et møte som skaper undring men også en merkelig relevans for dagens dype og grunnleggende spørsmål: Angsten for hva verdens ledere kan komme til å finne på, hva miljøkrisens naturkatastrofer fører til, hvordan vi skal klare å ta imot alle som må flykte fra umenneskelige forhold… ”Herre, du bevare barnet fra all fare…”
Trøst og mot
Livet i en umulig og skremmende verden gir mening til håpet om himmelen. Det kan framstå som flukt og en tilbaketrekking, men gir også håp og styrke til et tålmodig hverdagsliv i kamp mot urett og ondskap – eller ”synd” som salmene kaller det. Himmelen er en visjon om det motsatte av en håpløs verden. Troen på ”Den signede dag” gir styrke til å tro på godhet og kjærlighet midt i alt det som trekker i motsatt retning. Bestemor Elise og Gunvors formødre ga ikke opp. De var sterke og gode mennesker som aldri holdt opp med å gjøre det beste de kunne for familie og nabolag. Salmesangen ga trøst og mot til dem og de som sang med.
Livgivende
En dialog utspiller seg mellom Gunvor Fagerhaugs sang og Andreas Bjørkås sitt felespill på den ene siden – og Ingebrigt Håker Flatens bass og den imponerende lineupen av Austin-baserte musikere fra både hip-hop, frijazz og elektronika på den andre. Resultatet speiler Ingebrigts visjon av musikken som grensesprengende og livgivende på tvers av tradisjonelle grenser. Slik sett er Den signede dag i seg selv et statement om å søke sammen og skape mening gjennom å lytte seg inn til hverandre i en dialog som i utgangspunktet kan synes umulig.
