Som Ketil selv skriver:
«En nattevandrer kan ha et helt liv i hodet mens han går. Denne suiten er bygget på både drømmer og erfaringer, sinnstilstander som vi alle har, med sine brå skiftninger, og ofte med en dramaturgi vi ikke forstår, før vi først i ettertid kan skjønne hva som hendte, og hvorfor ting ble som de ble. Hele suiten er skrevet i løpet av vinteren, våren og sommeren 2022, det mørke året som ingen av oss hadde forutsett.
Allerede før vi flyttet til Frogner Plass i 1967 hadde jeg likt å gå ute om natten. Særlig om høsten, når vinden blåste og løvet falt fra trærne, men også i vinternatten, vårnatten og sommernatten, ofte i Oslos gater, eller i nærheten av en hytte ved Eftang, et kystparadis mellom Sandefjord og Larvik, der en ung jente som interesserte meg veldig ferierte med sin familie. Knut Hamsun skrev romanen Svermere, og selv var jeg vel, som nå, en svermer som suget inn alle inntrykk fra naturen, der jeg gikk for meg selv og tenkte tanker jeg ikke selv helt kunne begripe. Musikken var dessuten alltid en følgesvenn. Da Frognerparken ble min nærmeste nabo i 1967 og i årene fremover, gikk jeg mellom Gustav Vigelands skulpturer opp til Monolitten, parkens høyeste punkt, der menneskekropper hugget i sten kravler oppover, oppover; en videreutvikling av Edvard Munchs Menneskeberget som Munch mislikte at kollegaen kopierte. Men der, på toppen av parken, hadde jeg utsikt over byen, Uranienborg-spiret og Ekebergåsen. Jeg kunne se ut fjorden til Nesodden og følge lysene fra de siste flyene som skulle lande på Fornebu, den gamle og stemningsfulle flyplassen som hadde rullebanen helt ut i vannet. Hva gjorde jeg der oppe på utsiktspunktet, ofte helt alene? Bare en enslig nattevandrer.
Jeg drømmer ofte at jeg fortsatt går om natten, men mest i musikkens landskap.
Januar 2023 kom. Sneen kom. Catharina gikk ut i hagen vår ved Bunnefjorden og fotograferte den unge svarttrosten som satt i frukttreet og ennå ikke hadde fått gult nebb. For meg var det en hilsen fra fortiden, fra Brahms, fra Frogner plass og Frognerparken den gangen. Blackbird singing in the dead of night.»
CD 2 på denne utgivelsen er NIGHTWALKER-suiten spilt på det ærverdige og klassiske Fender Rhodes-pianoet, sendt gjennom en like klassisk Leslie som gir en spøkelsesaktige intensitet og en helt unik atmosfære -noe som gir suiten en helt annen stemning.
