Kåre Nybakk har skrevet over 30 profesjonelle helaftens forestillinger i sjangre som stand-up, kabaret, fortellerteater, musikaler og forestillinger for barn. For blant annet Shabana Rehman, Jon Schau, Zahid Ali og jentene fra Tramteatret. I 2011 ga han ut platen: “En blå flanellograf”. Nå gir han ut en ny plate; ”Passasjeren”.
Virvelvinden
Virvelvinden, gutten som begynner på barneskolen på 60-tallet. Her møter han en skole med mange regler, der alle skal være like. Det er ikke lov å skille seg ut, ikke være annerledes enn andre.
Parallelt tar hans strengt kristne foreldre ham med på bedehuset. Enda flere og strengere regler.
Gradvis blir Virvelvinden dempet ned… Helter og input bestemmes av en enhetsskole, og en tro som tolker Bibelen bokstavelig. Han får en følelse av å være en passasjer i livet.
I godt voksen alder kommer følelsen av å være passasjer tilbake. Tiden går fortere og fortere, det er igjen vanskelig å bestemme hvor toget skal gå.
«Jeg står midt i livet, ser rundt meg, ser forover og ser tilbake. Rundt meg, ser jeg alt som skjer, alt som går fortere og fortere. Følelsen av å bare være passasjer i mitt eget liv.»
Sangen Passasjeren viser følelsen av å sitte på et tog som går fortere og fortere, uten å kunne påvirke hvor toget reiser. «Å være midt i livet, medfører at jeg treffer potensielle partnere som er like redd for forpliktelser som meg selv.» Kåre forteller videre at det blir viktigere å ta vare på ting man har, enn å velge kjærligheten. Duetten Kyss meg før solen går ned formidler denne opplevelsen. Duettpartner er Kari Iveland.
Oppveksten
Kåre Nybakk er født og oppvokst på en liten gård på Sand i Nord-Odal i Hedmark.
«Når jeg ser tilbake, ser jeg oppveksten i Odalen på 60-tallet, som var preget av etterkrigstidens sosialdemokrati. Likhetstankegangen var rådende. Sangen Virvelvind forteller om årene på barneskolen: Torbjørn Egners lesebøker, ”Ha takk O Gud for dagen”, disiplin og pubertet. Differensiert undervisning fantes ikke. Det var ikke lov å regne videre, hvis man var flink matte. Når jeg ser forover, får jeg bilder av min fars død. Det setter ting i perspektiv, alt er forgjengelig. Sangen Livet tar tilbake viser hvordan alt vi har fått tas tilbake.»
Han vokste opp i et hjem fullt av kristen sang og musikk. Bedehuset var den første scenen han sto på.
Han lærte seg tidlig å spille gitar, og musikken ble fra da av en viktig del av hans liv.
I starten var nok sangutvalget noe preget av foreldrenes kristne påvirkning, men dette
skulle snart utvikle seg. I Nord-Odal startet han sitt første band, et garasjeband som spilte egne låter skrevet av Kåre Nybakk. Tekstene var da på engelsk. Gymnastid i Eidsvoll førte ham inn i visesangens verden, med hovedvekt på svensk visetradisjon, fra Bellman via Cornelis Vreeswijk til Ulf Lundell. I studentersamfunnet stod det også et piano, som han energisk kastet seg over. Hele sitt voksne liv har han bodd på Oslos østkant, og livnært seg som kunstner.
