Ganske nøyaktig et år etter at Frida Ånnevik slapp det kritikerroste albumet Her bor, som ble belønnet med en Spellemannpris, slipper hun nå det bebudete søsteralbumet Flyge fra.
Ånneviks største plateprosjekt
Når Flyge fra slippes kompletteres Ånneviks til nå største plateprosjekt. To søsterplater som hører sammen, men som samtidig staker ut hver sin kurs. Musikalsk er de nært beslektet. Begge albumene viser en mer utadvent side av Frida. Noen av Ånneviks mest fengende og umiddelbare låter så langt befinner seg mellom platerillene på disse to albumene. Da Her bor kom uttalte Frida: «Jeg vil ikke høre at jeg er lavmælt lenger. Og jeg føler at jeg aldri har vært det. Jeg kunne ha kalt det hedmarks-fado fra starten, for å få fram det som dirrer, det som ulmer under.»
Ulik tematikk
Tematisk er de to platene rake motsetninger. «Her bor handlet om å høre til.» sier Ånnevik. «Flyge fra handler om de små tinga som gjør at man føler seg annerledes eller utafor, forventninger som gjør handlingsrommet mindre. Små spørsmål eller svar som gjør at man viker bitte litt fra normalen. Som gjør at følelsen av å ikke få dette livet helt til, være normal, vokser seg litt og litt større.» At Ånnevik så klart adresserer identitet som tema gjør Flyge fra til Ånneviks mest uttalt politiske plate så langt. Ole Ivars-sitatatet «En får værra som’n er når’n itte vart som en sku’» har vært en ledestjerne for Frida: «For identitet er umulig å flyge fra, det kan ikke endres, det er ikke et valg, det er noe jeg er, noe du er. Ikke noe vi kan velge bort, skyve unna, dekke over.» For det du sjøl er kæn du itte flyge fra. «Identitet er politikk. Og jeg tar det personlig.» Om hvorfor denne platen presset seg frem akkurat nå sier hun: «Det er blitt helt greit å åpent uttrykke frykt for det eller de som er annerledes. Men skal vi godta at noen også handler på den følelsen av frykt? Som når nynazister marsjerer i gatene, og politiet lar dem få lov. Jeg kan kjenne på kroppen at debattklimaet endrer seg. Grensa for hva det er greit å si høyt har flytta seg. »
Om Frida Ånnevik:
Frida Ånnevik fra Ridabu utenfor Hamar ble øyeblikkelig et navn å regne med etter slippet av debualbumet Synlige hjerteslag i 2010. Hennes lavmælte «pop i et åpent landskap», den unike stemmen og de originale tekstene gjorde suksess både hos kritikerne og et bredt publikum. Synlige hjerteslag ble kåret til årets beste norskspråklige album av NRK P1 Norsk på Norsk og havnet på årsbestelister i alt fra Lydverket til Vårt Land, og skaffet Ånnevik Spellemannsnominasjoner både som årets nykommer og i kategorien vise. Hun ble også tildelt Vidar Sandbecks kulturpris ”Regnbågåbrua”, og tekstforfatterfondets pris debutantpris «Lyspunkt». Hun fikk Spellemann for tekstene på Ville Ord, og har senere blitt tildelt Prøysenprisen, Hedmark fylkes kulturpris og Klassekampens Neshornpris. Her bor kom i 2016 og ble belønnet med en Spellemann i kategorien viser.
