Tungetale
”Glossolalia” er det aller første soloalbumet til den innovative musikeren Sigbjørn Apeland. Det har blitt et modig og utfordrende album med improvisert musikk for harmonium. Termen glossolalia kommer fra det greske glossa som betyr tunge og lalia – å snakke. Tungetale eller å tale i tunger, er å snakke et språk av uforståelige lyder under religiøs henførelse. Albumtittelen spiller både på instrumentets tilkobling til det lavkirkelige, at musikken har ”kommet til” Apeland i øyeblikket, og at et trøorgel til forskjell fra for eksempel et kirkeorgel ikke har piper, men frie ”tunger”.
Harmoniumet hadde sin storhetstid mellom 1880 og 1960. Instrumentet har sine tekniske begrensninger og gjør motstand mot alle typer virtuositet. ”De fleste harmoniumer er gamle, dårlig vedlikeholdt og mer eller mindre ustemte – og noen ganger også mer eller mindre defekte.” sier Apeland. ”For de fleste skolerte musikere er dette et problem, men jeg har isteden prøvd å utnytte potensialet i disse svakhetene til å skape en form for musikk som tidligere ikke har vært hørt.”
”Jeg vokste opp med dette instrumentet, men byttet til piano og kirkeorgel, helt til jeg gjennopdaget harmoniumet som et veldig anvendelig instrument i samarbeidene mine med norske folkemusikere. Gradvis oppdaget jeg også instrumentets muligheter innen improvisert og eksperimentelle musikalske settinger.” Apeland beskriver musikken på albumet som ”mitt forsøk på lage en form for akustisk ambient musikk.”
Sigbjørn Apeland (født 1966) er norsk plateprodusent, musiker (orgel, harmonium) og innehar Norges eneste doktograd i etnomusikologi. Han er kjent for å operere i grenseland mellom folkemusikk, kirkemusikk og improvisatorisk musikk. Han jobber som organist, har fordypet seg i frijazz med den legendariske britiske trommeslageren John Stevens og har deltatt på en rekke plater bl.a. med Nils Økland, Sigrid Moldestad, folkesangerne Åsne Valland Nordli, Berit Opheim Versto og Agnes Buen Garnås, jazzmusikere som Øyvind Skarbø, Per Jørgensen og Bjørn Kjellemyr, elektronikainnovatørene Alog og støyduoen Golden Serenades.
Les mer
”Glossolalia” er det aller første soloalbumet til den innovative musikeren Sigbjørn Apeland. Det har blitt et modig og utfordrende album med improvisert musikk for harmonium.
Harmonium
Harmoniumet hadde sin storhetstid mellom 1880 og 1960. Instrumentet har sine tekniske begrensninger og gjør motstand mot alle typer virtuositet. ”De fleste harmoniumer er gamle, dårlig vedlikeholdt og mer eller mindre ustemte – og noen ganger også mer eller mindre defekte.” sier Apeland. ”For de fleste skolerte musikere er dette et problem, men jeg har isteden prøvd å utnytte potensialet i disse svakhetene til å skape en form for musikk som tidligere ikke har vært hørt.”
”Jeg vokste opp med dette instrumentet, men byttet til piano og kirkeorgel, helt til jeg gjennopdaget harmoniumet som et veldig anvendelig instrument i samarbeidene mine med norske folkemusikere. Gradvis oppdaget jeg også instrumentets muligheter innen improvisert og eksperimentelle musikalske settinger.” Apeland beskriver musikken på albumet som ”mitt forsøk på lage en form for akustisk ambient musikk.”
Om Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland (født 1966) er norsk plateprodusent, musiker (orgel, harmonium) og innehar Norges eneste doktograd i etnomusikologi. Han er kjent for å operere i grenseland mellom folkemusikk, kirkemusikk og improvisatorisk musikk. Han jobber som organist, har fordypet seg i frijazz med den legendariske britiske trommeslageren John Stevens og har deltatt på en rekke plater bl.a. med Nils Økland, Sigrid Moldestad, folkesangerne Åsne Valland Nordli, Berit Opheim Versto og Agnes Buen Garnås, jazzmusikere som Øyvind Skarbø, Per Jørgensen og Bjørn Kjellemyr, elektronikainnovatørene Alog og støyduoen Golden Serenades.
Andreas Risanger Meland |Sigbjørn Apeland
