Det finnes et sett velkjente opptak av Edvard Grieg fra 1903, der komponisten spiller 9 av sine egne klaverstykker. Sigurd Slåttebrekk og Tony Harrison ønsket å ta disse opptakene på alvor – og viklet seg inn i et historisk pionér-arbeid innen ‘musisk arkeologi’ der de gjenoppliver en mer enn hundre år gammel fremførelsestradisjon. For notebildet forteller slett ikke alt!
En jakt for å lære, ikke for å fange
Inspirert av muntlige overleveringstradisjoner som jazz og folkemusikk har Slåttebrekk lyttet seg inn i hver detalj av Griegs spill, for så selv å forsøke å imitere fremførelsene ved Griegs flygel på Troldhaugen. Gjennom lytting og spill i en uendelig runddans har bestanddelene i Griegs spill blitt utforsket. Lytting for å gjenskape enkelttoner, fraseringer, lengre avsnitt, hele verk; dekonstruert, bygget opp igjen, knyttet sammen og formet. Innsikt gjennom imitasjon – imitasjon gjennom innsikt. Arbeidet har avdekket en rekke interessante detaljer og helheter omkring Griegs egen spilleteknikk, fraseoppbygning, pulsforståelse og klangbehandling. Griegs framføringer motsier nemlig nesten alt hans egne noteark synes å forsterke. Han former lange, smidige linjer innenfor et vidunderlig dynamisk rammeverk – helt uavhengig av de kantede og solide formene som framstår på papiret. Det er nesten som en ufullstendig matoppskrift på den ene side og et fortreffelig tilberedt måltid på den annen.
Forskning med umiddelbar bruk av resultatene
Arbeidet til Slåttebrekk og Harrison har allerede vekket internasjonal oppsikt, og er presentert ved flere universiteter i Europa. Den fyldige teksten som følger utgivelsen redegjør i detalj for metode og funn – og de umiddelbare følger. For Slåttebrekk spiller ikke bare inn de stykkene Grieg selv spilte, han bruker også det han har lært av Grieg videre. Han kompletterer sonaten i e-moll, og spiller den episke Balladen i g-moll. Dette siste verket – et av Griegs mest personlige – er det spesielt fascinerende å høre tolket i et språk som har oppstått i en musisk analyse av komponistens eget spill.
Sigurd Slåttebrekk og Tony Harrison
Chasing the Butterfly er også en treffende betegnelse på arbeidsformen til de som står bak prosjektet. To sjelevenner som inspirerer og utfordrer hverandre til stadig innovasjon og videreutvikling innenfor sitt kunstneriske virke, en utvikling som musikkelskere har kunnet nyte fruktene av ved flere anledninger. Sigurd Slåttebrekk (f. 1968) har vunnet Spellemannpris, vært medskaper av barneserien Elias og holder i dag på med fullføringen av et stipendiatprosjekt omkring pianisters spillestil på slutten av 1800-tallet. Tony Harrison (f. 1957) er klassisk musikkprodusent og regnes blant de fremste og mest kreative innenfor sitt fag i dag. Resultatene av arbeidet publiseres i episoder fremover i form av instruktive videoepisoder fra Troldhaugen på www.chasingthebutterfly.no.
