Siste utgivelse i Terje Winges prisbelønte serie med eksepsjonelle orgler i Norge er prikken over i-en. Den tyske romantiske orgeltradisjon river seg løs fra kirkens krav til liturgisk musikk, og orgelet får vist hva det virkelig duger til i musikk av Schumann, Ritter og Reger.
Schumanns B.A.C.H.
Robert Schumann (1810-1856) var sentral i gjenoppdagelsen av musikken til J.S. Bach, som på dette tidspunktet hadde vært glemt i nesten 100 år. Han fikk montert et pedalklaviatur på flygelet sitt for å øve ‘orgel’ hjemme, og skrev faktisk to opus for denne spesielle instrument-typen. De seks BACH-fugene vi hører her gjorde at Schumann for første gang befant seg i samtidens søkelys som orgelkomponist.
Kongelig Prøysisk Orgelrevisor
August Gottfried Ritter (1811–85) studerte hos elever i tradisjonen etter Bach og etter Mozart. Han var viden kjent som en virtuos utøver og improvisator, og tittelen Königlich-Preussischer Orgelrevisor sier det meste om hans posisjon i samtiden. Han kjente og beundret Franz List, og Sonate nr. 3 er tilegnet den store mann. Max Reger (1873–1916) skrev seg inn i musikkhistorien bare 25 år gammel med koralfantasien «Ein feste Burg ist unser Gott». Med dette verket fant han en musikalsk identitet som skulle bli hans kjennetegn gjennom et kort men svært produktivt livsløp.
Terje Winge og Organum Norvegica
Serien Organum Norvegica, støttet av Kulturrådet, Lindemans Legat og NMH, viser frem virkelig unike orgler i Norge gjennom repertoar som er spesialskrevet for de forskjellige instrumenttypene. Forrige utgivelse, Dupre og Vierne på orgelet i Skien kirke, mottok den høyeste utmerkelsen Diapason d’Or i novemberutgaven 2009. Siden debuten i Oslo i 1970 har Terje Winge bygget opp en internasjonal konsertvirksomhet med repertoar som spenner fra barokkmusikk til samtidsmusikk. I tillegg til sin konserterende virksomhet er Winge en høyt aktet pedagog og inspirator ved Norges musikkhøgskole.