«Dancing For The Moon» er en variert plate med alt fra nydelige ballader til groovy feel-good låter fra øverste hylle. Roots, Blues og Americana i skjønn forening, og med seg har Douglas fått med et stjernelag av musikere. Deriblant to nydelige duetter med to av Norges vakreste semmer; en versjon av Don Williams sin klassiker «We´re All the Way» i duett-form med Christel Alsos og en tidløs americana ballade «Deja Rendezvous» sammen med Solveig Slettahjell.
Dette året har Adam Douglas bydd på seg selv med sine mange musikalske sider, med mange forskjellige singler fra hans kommende album. Adam vokste opp i Oklahoma, USA og mye av hans inspirasjon kommer herfra – gjennom Howlin´ Wolf og Ray Charles´ flørt med country. Han blander soul, gospel, jazz og roots, og etter at han flyttet til Norge i 2008 har musikken også hentet inspirasjon fra norske fjell og skoger.
Debuten hans som soloartist kom i 2015 med albumet “I May Never Learn”. Det var likevel ikke før han deltok i og vant Stjernekamp på NRK i 2017 at han virkelig sang seg inn i hjertene til det norske folk. Året etter slapp han det kritikerroste albumet “The Beauty & The Brawn” og har siden turnert land og strand rundt. I mars 2021 slapp han sitt tredje fullende studioalbum “Better Angels”.
– Etter god respons og gøyale konserter i etterkant av Better Angels plateslippet, i tillegg til alt dramaet rundt pandemien (nedstengninger, osv), og mer politisk uro verden over – kom det rennende inn med inspirasjon til nye låter. Noe av det eneste positive fra pandemiperioden var at alt jeg kunne gjøre var å gå inn i boblen min og skrive, og så skrive litt til!
Adam Douglas viser tydelig dynamikk musikalsk, med riffdrevne låter og sitt formidable vokalregister på det nye albumet. Det er tydelig at han har en unik evne som historieforteller. Han formidler på en ærlig og gjenkjennbar måte innenfor både store og små temaer; alt som livet har å by på.
For eksempel i sangen «True Blue» maler han et vakkert bilde av en kjærlighetshistorie, fortalt nostalgisk av Adam Douglas i et musikalsk americana landskap. Låta forteller en sann fortelling om to barndomsvenner som vokser opp sammen, for så å finne sterkere romantiske følelser for hverandre senere i livet.
Samtidig tar Douglas opp større politiske spørsmål og temaer på en relater bar måte og med et glimt i øyet. Eksempler på dette er låter som «Maybe Someday» og «I Need a Cigarette». Der plasserer han oss i vår egen tid, preget av et urolig politisk klima og en uviss framtid, mens han gir lytterne et mantra som er umulig å ikke synge med på, som en musikalsk terapi-time.
– Låtskriving var en god miks av egen terapi og venting av frustrasjoner og det å fortelle andre sine historier gjennom min egen filter. Det var å åpne en ny verden for meg som låtskriver.
Albumet «Dancing For The Moon» gir lytteren en musikalsk godtepose av alt moderne americana har å by på, der Douglas beviser nok en gang hvorfor han regnes som en av Norges beste vokalister og formidlere. Adam forteller hvorfor akkurat denne plata skiller seg ut fra tidligere album:
– På «Dancing For The Moon» har jeg også innspilt veldig mye selv. Mye mer enn på alle de forrige platene. Derfor høres albumet både på godt og vondt ut som det aller mest autentiske «Adam albumet» noensinne, hvis du skjønner hva jeg mener?
