Den siste setningen i «Nadja», Andre Bretons roman fra 1928, lyder slik (i Richard Howards engelske oversettelse): «Beauty will be CONVULSIVE or will not be at all.» Dette kunne vært doktrinen for trioen Cakewalks tredje album – hvis de i det hele tatt trengte en. Ishikara etterfølger de kritikerroste platene Wired (2012) og Transfixed (2014). Musikken later til å eksistere i en konstant spastisk tilstand, med repeterende sammentrekning og avslapping, som om den reagerer på elektrisk stimuli eller et dypt biologisk behov.
Bølge etter bølge etter bølge
Lyden bare fortsetter å komme, bølge etter bølge etter bølge. Det er utmattende, så vel som medrivende, og fortsatt friskt og nyskapende. Det er noe virkelig monumentalt over den soniske massiviteten; måten rudimentære blokker av solid lyd hugges ut, som en slags audio-skulptur. Generelt arbeider musikken innen forskjellige tidssignaturer, som klassiske indiske ragas eller som John Coltrane kvartetten, slik at lytterne står fritt til å fokusere på hva enn de ønsker: de hurtig dansende rytmene i musikkens «ytre ring», eller de tregere, dypere hjerteslagene nærmere «senteret». Det er et eksempel på gruppens finesse, at de lar lytteren selv velge sin inngangsport til musikken, heller enn å tvinge én korrekt tolkning gjennom. Hvis musikken er om noe, så er det antagelig prosessen rundt hvordan vi oppfatter den. Er du på utkikk etter en ledetråd, så refererer albumtittelen til en berømt fargeblindhetstest, skapt av Dr. Shinobu Ishihara, publisert i 1917.
Mangfoldig og helhetlig
Ishihara karakteriseres også av sitt mangfold. Ingen av de seks sporene høres like ut, samtidig hører de sammen og utgjør en tilfredsstillende helhet. Likeledes kommer de tre medlemmene i Cakewalk fra relativt forskjellige musikalske bakgrunner, med røtter i rock, pop og klassisk, så vel som eksperimentell jazz og improvisasjon. Øystein Skar (synther og keyboard), er akademisk utdannet innen klassisk komposisjon og spiller i popgruppen Highasakite og duoen Glow; trommis Ivar Loe Bjørnstad spiller med Hedvig Mollestad Trio; Stephan Meidell (gitar/bass/synth) slipper snart sitt eget soloalbum på Hubro, parallelt med Ishihara, og spiller i duoen Strings and Timpani, Erlend Apneseth Trio, Krachmacher og også tidligere med The Sweetest Thrill og Vanilla Riot. Kanskje det er denne varierte sammensetningen av bakgrunner og interesser som gjør at disse tre musikerne smelter sammen til slik en imponerende enhet – individualitet som bidrar til å forsterke en kollektiv identitet. Uansett, Ishihara presenterer et bands verk, som, lojal mot improvisasjonens ånd, kanskje ikke er klar over sin destinasjon, men definitivt er sikre på hvilke grep de må ta for å komme seg dit.
Konserter
23. februar Folken, Stavanger 24. februar Landmark, Bergen 02. mars Blå/by:Larm, Oslo 04. mars Victoria/by:Larm, Oslo
