Arve Tellefsen er uten sammenligning Norges fremste musikkformidler, uansett sjanger. Nå har samlet sine flotteste klassiske innspillinger på en breddfull dobbeltCD, som også inneholder flere spor som ikke har vært tilgjengelig tidligere.
Arves egne favoritter
Invitasjonen til å velge ut sine favoritter blant alt han har spilt inn til denne dobbelCDen, satte Arve i en viss knipe; ‘det er jo så vanskelig å velge hva jeg liker best. Jeg forandrer smak hele tiden.» Når utvalget nå er gjort, hører vi en samling innspillinger der solistens stemme trer tydelig og formgivende frem. Selvfølgelig nordisk, som hos Sibelius og Nielsen, men også i Bruch og Sjostakovitsj er Arve Tellefsens grep umiskjennelig. En innspilling med fiolinkonserter av Bach, Haydn og Mozart som Arve gjorde med Scottish Chamber Orchestra har det også vært mulig å få med på denne utgivelsen, tilgjengelig for første gang.
Norske høydepunkt
At halvparten av musikken på denne utgivelsen er norsk musikk, sier noe om Arves engasjement for vår egen kulturarv gjennom hele karrieren. Ole Bull er en selvfølge (hør de halsbrekkende virtuose Bellini-variasjonene i konsertopptak!), Grieg, Sinding og Halvorsen likeså. Men både Fartein Valen og Arne Nordheims fiolinkonserter har jo blitt signaturstykker for Arve Tellefsen. Samarbeidet med Nordheim under komposisjonsprosessen var spesielt inspirerende, og solo-cadenzaen i konserten utarbeidet de to sammen.
Tonedannelse
I artikkelen som følger utgivelsen får vi et innblikk i det som kanskje er kanskje er det fremste kjennetegnet på Arve Tellefsens spill; hans helt uforlignelige klang. August Albertsen skriver: «I tonedannelsen ligger fiolinistens hjerteslag. Tonedannelsen er den identifiserende puls for enhver fiolinist. Den er et produkt av de ti tusen timers tid og flid. Og skal veien føre fram til den helt personlige hjerteslags-baserte tonedannelse, må det et element av ren besatthet med i bildet. Arve Tellefsens hjerteslag spinner toner av strengene som sammenbinder musenes verden – gjør musikk.» Det kommer frem at ikke bare fiolinister som Heifetz, Menuhin og Oistrakh har vært forbilder, men også Jussi Björling som med sin personlige klang representerte noe som Arve oppfattet som spesielt nordisk, og som alltid gjorde et dypt inntrykk.