Atomic leker med konvensjoner. Den skandinaviske supergruppen Atomic begynte sin karriere med å leke med konvensjoner, og atten ekstraordinære år senere er de fortsatt i høyeste grad på saken. Bandets nye album «Pet Variations» byr på en blanding av energifylt jazz og elementer fra forrige århundres kunstmusikk og er en klart steg i en ny retning for bandet. Den eneste originalkomposisjonen på «Pet Variations» er Wiiks tittelspor, som blander seg med Brian Wilsons «Pet Sounds». De andre komposisjonene stammer fra en blanding av jazz og monderne klassisk musikk stilister: Messiaen (“Louange à l’Éternité de Jésus”), Varese (“Un Grand Sommeil Noir”), Steve Lacy (“Art”), Alexander von Schlippenbach (“Inri”), Jimmy Giuffre (“Cry Want”), Carla Bley (“Walking Woman”) og ikke minst Jan Garbarek (“Karin’s Mode”). Mesterverk er et ord som har blitt utslitt av overbruk, men la oss heller si at «Pet Variations» er en ny bauta i Atomics bemerkelsesverdige katalog.
Les mer
Den skandinaviske supergruppen Atomic begynte sin karriere med å leke med konvensjoner, og atten ekstraordinære år senere er de fortsatt i høyeste grad på saken. Bandets nye album «Pet Variations» byr på en blanding av energifylt jazz og elementer fra forrige århundres kunstmusikk og er et klart steg i en ny retning for bandet. Den eneste originalkomposisjonen på «Pet Variations» er Wiiks tittelspor, som blander seg med Brian Wilsons «Pet Sounds». De andre komposisjonene stammer fra en blanding av jazz og moderne klassisk musikk: Messiaen (“Louange à l’Éternité de Jésus”), Varese (“Un Grand Sommeil Noir”), Steve Lacy (“Art”), Alexander von Schlippenbach (“Inri”), Jimmy Giuffre (“Cry Want”), Carla Bley (“Walking Woman”) og ikke minst Jan Garbarek (“Karin’s Mode”). Mesterverk er et ord som har blitt utslitt av overbruk, men la oss heller si at «Pet Variations» er en ny bauta i Atomics bemerkelsesverdige katalog.
