Albumet åpner med et nedstrippede og luftig åpningsspor, som glir over i den aller første låten Daniela slapp, den briljant titulerte «Usikker musiker». Deretter kommer låtene som perler på en snor, med fine betraktninger titler og smarte språklig vendinger som et gjennomgangstema.
Lydbildet på plata snur seg fra skjør akustisk visepop med klassiske strykere, til trekkspillindusert maksimalisme på en femøring. Platen er også gjennomgående preget av elegante passasjer med blåsere og strykere. Det låter av jazz, pop, indie, vise, til og med ultrafengende partier som sender tankene i retning av Maj Britt Andersens udødelige barneplater, som Daniela unektelig er oppvokst med. Reyes klare og jordnære stemme er sølvtråden som binder det hele sammen.