Endelig var tiden inne for å slippe albumet " En Grønnmalt Benk – i Rio? Brasilifisert Otto Nielsen".
Med smilende penner og humor som våpen
Otto Nilsens viser er så naturlig plassert på en grønnmalt benk i Rio, at hadde det ikke vært for den norske språkdrakten, kunne vi trodd både det ene og det andre. Otto Nielsen, som gjennom fem tiår opererte like drevent som frontmann, sidemann, og ikke minst bakmann. Alle disse sider er behørig portrettert i dette utvalget, som altså ikke er noen typisk artist-dugnad; heller ikke utelukkende en hyllest til Otto Nielsen alene; det er også en hommage til brasiliansk musikk generelt, og bossa nova spesielt. Det opprinnelige kontinentale preget av språklig lekenhet og musikalsk smartness hos Otto Nielsen trives godt i lag med den brasilianske, slentrende elegante tonen. Og begge går de jo til angrep på gråhet i hverdagen med smilende penner og humor som våpen.
Fra Kirsti Huke til Bye & Rønning
Valget av solister på denne platen viser at Tom har en egen evne til å koble riktig artist med riktig sang. Jazzsangerinnen Kirsti Huke er på hjemmebane når den spesielle trønderske palataliseringen skal utføres. Hun er kanskje ikke så godt kjent i hele Norge, men denne platen bør være med å plassere henne blant våre aller ypperste kvinnelige vokalister. Sett av ca. tre minutter og nyt den nydelige duetten mellom Kirsti og Tom på «Bli’ det poesi tå slekt?». Automatisk medlemskap i Kirstis fan-club får du på kjøpet.
Evigunge Viggo Sandvik tar over stafettpinnen etter Rolf Just Nilsen på «Lille Jensen drar til Mandalay». Henning Sommerro, Hans Rotmo og Øystein Dolmen har alle vokst opp med Otto Nielsens musikalske univers og til slutt har Tom invitert den talentfulle duoen Bye & Rønning til å håndtere «Prammen og Madammen» og «To må man være». Nok et overraskende valg fra Tom, men akk så vellykket.
Ved siden av å mestre samba/bossanova-kunsten bokstavelig talt til fingerspissene, så har gitarist, arrangør og produsent Tom S. Lund en helt spesiell evne til å se snedige Brasil-tilpasninger i andres sanger. Det er mange eksempler på det på denne CD, men kanskje klassikeren «Du skal få en dag i mårå» (Otto Nielsen skrev melodien) tar kaka. Vakrere 2 minutter og 21 sekunder skal du lete lenge etter.
