Som gitarist og vokalist i det etter hvert svært så folkekjære rockebandet Kråkesølv er Fredrik William Olsen blitt velkjent for sine spissfindige tekster og catchy popriff. Han har en variert musikalsk bakgrunn, fra oppveksten i Bodøs punk-miljø via poplåtskriving med Sondre Justad og underfundige hiphop-prosjekter med nordnorske artister som Magnus Eliassen og RSP.
Et spennende musikalsk steg videre
Dette tredje soloalbumet er et spennende musikalsk steg videre for Fredrik William Olsen. Et samarbeid med hans gamle venn fra Bodø, den eksperimentelle musikeren Lars Myrvoll, har fått fram et utvidet kunstnerisk potensial i Olsens visesang. Instrumenteringen er rikere enn tidligere og bruken av studioets muligheter som instrument har resultert i et mer luftig klangbilde og moderne sound. Resultatet er behagelig pop full av substans. Musikken er ikke enkel å sette i bås, men noe tyder på at dette vil gå hjem hos deg som saumfarte 00-tallets nettsteder etter indieband som Fleet Foxes, Grizzly Bear eller Animal Collective.
Språklig eleganse
I et intervju ble artisten spurt om han syns det var viktig å mene noe som artist, og svarte: «Jeg syns det er viktig å mene noe som menneske». Litterært er Olsen stadig i toppklassen blant norske sanglyrikere, og metaforbruken er verdt et studie i seg selv. Linjer som «Vi går i oss sjøl og møt et knust speil» viser en sjelden språklig eleganse. Tematisk er dette et album fullt av variasjon og kontraster. «På ny» beskriver et ungt menneskes lette rus og gi faen-holdning, i motsatt ende ligger den dystre «Ruth Maier», som omhandler deportasjonen av den jødiske flyktningen med samme navn under andre verdenskrig. Avslutningsvis kommer den både livgivende og filosofiske «Den valgte ensomheta», en låt som dukket opp i bunnen av en rødvinsflaske på Olsens hytte i Bodømarka.
