Olav Anton Thommessen

Olav Anton Thommessen (f.1946 i Oslo) er en produktiv komponist som benytter et til dels radikalt tonespråk, men som også griper tilbake til klassiske modeller. Han har i betydelig grad påvirket synet på moderne musikk gjennom sitt virke som musikkpedagog og musikkformidler. Han har hatt flere studieopphold i utlandet som har preget hans arbeid, deriblant ved musikkakademiet i Warszawa med Piotr Perkowski som lærer og ved universitetet i Utrecht der han studerte under Werner Kaegi og Otto Laske. Thommessen har…

Sorter etter:

Olav Anton Thommessen (f.1946 i Oslo) er en produktiv komponist som benytter et til dels radikalt tonespråk, men som også griper tilbake til klassiske modeller. Han har i betydelig grad påvirket synet på moderne musikk gjennom sitt virke som musikkpedagog og musikkformidler. Han har hatt flere studieopphold i utlandet som har preget hans arbeid, deriblant ved musikkakademiet i Warszawa med Piotr Perkowski som lærer og ved universitetet i Utrecht der han studerte under Werner Kaegi og Otto Laske. Thommessen har ivret for nye musikalske betraktningsmåter og har vært aktiv i diskusjoner og debatter om musikkens og kunstens plass i norsk kultur- og samfunnsliv. Han har fremmet forståelsen av nye musikalske uttrykksformer, ikke minst gjennom sin innsats for etableringen av Norsk musikkinformasjon der han var styreleder de første årene (1979–85). Som pedagog har han hatt stor innflytelse. Fra etableringen av Norges musikkhøgskole i 1973 har han vært en verdsatt lærer med stor påvirkningskraft og kreativ nysgjerrighet. Thommessen har komponert mer enn 80 verker. Han fikk sitt gjennombrudd i begynnelsen av 1970-årene med orkesterverket Litt lyd. Opp-Ned ble fremført av Oslo-filharmonien 1973 og Gjensidig ble fremført ved Festspillene i Bergen 1973. Deretter fulgte en rekke bestillinger, deriblant Stabsarabesk, Det hemmelige evangeliet, Overtonen og Hermafroditen. I 1980-årene fulgte en ny periode i hans komponistgjerning, da han gjerne tok utgangspunkt i kjent stoff. Et av de første eksemplene er Et glassperlespill, med temaer av Beethoven og Verdi, som ble uroppført av Oslo-filharmonien 1980. Karakteristisk for Thommessen er en prosessuell arbeidsform, der han forfølger en idé, et prinsipp eller en utvikling av et materiale gjennom flere verker. Av senere verker kan nevnes BULLSeye fra 1998 og Corelli Machine for strykere fra 2002. Han er blitt hedret med en rekke priser og hedersbevisinger, deriblant Lindemanprisen (1989), Årets Verk fra Norsk Komponistforening, Nordisk Råds Musikkpris for Gjennom prisme (1990) og Fegerstenprisen (2010). I 2002 ble han innlemmet som medlem i det svenske Kungliga Musikaliska Akademien.

Mai 2011